Foreslår ny organisering av legestudiet ved UiT
Ny rapport anbefaler at utdanningen får flere faglige og administrativt ansatte, og at utdanningen samles under ett institutt.
En ny rapport om den fremtidige organiseringen av legeutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet ble sendt ut på høring den 13. desember.
Rapporten kommer med flere anbefalinger til hvordan profesjonsstudiet i medisin skal tilpasses økningen til 181 studenter på hvert kull. Rapporten er ført i pennen av leder for «Prosjekt 181 i nord», Anne Husebekk, som også er tidligere rektor ved UiT.
Dette er noen av anbefalingene i rapporten:
- Flere faglige og administrativt ansatte.
- Institutt for medisinsk biologi, Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for klinisk medisin og Enhet for legeutdanning slås sammen til et nytt institutt som organiserer legeutdanningen.
- Legeutdanningen involveres alltid i saker på fakultetet som omhandler økonomi knyttet til utdanningen.
- Fakultetsstyrevedtaket fra juni 2024, knyttet til 10% avtak på basisfinansieringen av studieplasser under oppbygging, til formålet strategisk omfordeling, omgjøres.
- Studieledelsen, Programstyret og fakultetet må sørge for at de økte midlene som kommer til legestudiet øremerkes til oppbygging og drift av legestudiet.
- Legeutdanningen prioriteres innad på Helsefak i rombooking.
- Arealer som legeutdanningen disponerer på universitetet og i UNN oppgraderes slik at undervisningen kan gjennomføres best mulig.
- Det vurderes økning av antall studenter i Bodø og Finnmark, i tillegg må det utredes ytterligere desentrale campus.
- Deling av kullene i 3. og 4. studieår for å gjennomføre god klinisk undervisning.
- Flere eksamener inkludert flere praktiske eksamener.
- Mer planlagt bruk av digitale kunnskapskilder.
Totalt inneholder rapporten mer enn 70 anbefalinger til hvordan legeutdanningen bør organiseres i fremtiden.
Betydelige endringer på gang
Antallet studieplasser ved legeutdanningen har økt etappevis siden 2016; fra 116 i 2016 til 181 i 2023.
Før jul i 2022 ble UiT tildelt 30 nye studieplasser, med følgende begrunnelse fra Kunnskapsdepartementet:
«Det er betydelige utfordringer med å rekruttere og beholde leger, spesielt i Nord Norge. Leger med bakgrunn fra distriktene, er mer tilbøyelige til å praktisere i distriktene etter endt utdanning. Studieplassene skal benyttes i Nord-Norge, og studentene skal ha sin praksis der».
I følge rapporten må det altså foretas betydelige endringer for å tilpasse legestudiet ved UiT til 181 studenter på hvert kull. Endringene som anbefales og økt studenttall i seg selv vil bety behov for flere faglige og administrativt ansatte. Målet er å legge til rette for et kvalitetssikret og godt legestudium og et fagkollegium som trives med sine oppgaver. Det betyr at tilførte ressurser må brukes klokt, heter det i rapporten, som er basert på rapporter fra ni arbeidsgrupper og innspill fra mange ressurspersoner.
Kime til konflikt?
– Rapporten anbefaler til dels store endringer på UiT Helsefak, deriblant sammenslåing av institutter, prioritering ved rombooking, osv. Dette høres ut som kime til konflikt?
– Det er sikkert kime til konflikt. Men også andre utdanninger har førsteprioritet på rombooking av spesielle rom i dag. Det er helt nødvendig at den største utdanningen har førsteprioritet på booking av de største auditoriene og noen spesialrom, fordi det er så mange studenter, sier Anne Husebekk.
– Rapporten foreslår å samle Institutt for medisinsk biologi, Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for klinisk medisin og Enhet for legeutdanning i ett institutt. Hvorfor er en slik sammenslåing nødvendig?
– I en linjeorganisasjon er det alltid komplisert å jobbe på tvers. ELU måtte opprettes for å styrke samarbeidet om legeutdanningen. Sammenslåing vil også bidra til like vilkår for ansatte på instituttet, og at de ansatte får en sterk identitet til legeutdanningen. Videre kan det bli lettere å rekruttere leger til alle deler av utdanningen. IMB og ISM har i dag vansker med å rekruttere leger. Det blir også lettere med forskningsamarbeid på tvers av faggrupper og tilgang til ekstern finansiering, sier Husebekk.
Høringsfrist i januar
Gunbjørg Svineng er dekan ved UiT Helsefak, og formell eier av «Prosjekt 181 i nord». Ifølge dekanen er en større gjennomgang av instituttstrukturen på UiT Helsefak allerede på gang:
– En gjennomgang av instituttstrukturen står på agendaen som en del av omstillingsplanene ved Helsefak som ble vedtatt av fakultetsstyret i november. Målet er at vi skal ha en instituttstruktur som er tilpasset fremtidens behov og da er alle innspill og grunnlag for beslutning velkomne, sier Svineng.
– Hva syns du ellers om rapporten?
– Først vil jeg si tusen takk til alle som har bidratt til denne rapporten. Det er veldig mange som har deltatt i arbeidsgrupper og i prosjektgruppen, og det har vært et omfattende arbeid. Både denne rapporten, og de delrapportene som vi har fått tidligere, er veldig gode og poengterte. Jeg er veldig fornøyd med prosjektgjennomføringen, og da spesielt at de har klart å involvere så bredt og at studentene har vært med hele veien.
Rapporten er nå sendt på høring, med frist 15. februar 2025.
Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet
