Andrine vant pris for sine analyser av «Rødhette og ulven» og «Snøhvit»

Andrine Østeng Franzén har i masteroppgaven sin i engelsk litteratur, analysert hvordan de kjente eventyrene har utviklet seg fra 1600-tallet og fram til i dag.

Franzén har undersøkt hvordan det kvinnelige fremstilles og reduseres til passive arketyper i de tradisjonelle versjonene av Rødhette og Snøhvit, og hvordan de moderne versjonene på hver sin måte frigjør eventyrheltinnen fra håpløse maktstrukturer.

Nå har Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT tildelt henne Åse Hiorth Lerviks pris på 25 000 kroner for beste masteroppgave med kjønnsrelatert tema.

Komitéen kaller oppgaven hennes «et imponerende arbeid, som gjennom vel gjennomtenkte analyser påpeker at vi alltid kan sette spørsmålstegn ved eventyr vi tror vi kjenner, og hva vi kan lære av dem.

Andrine Østeng Franzén overrekkes Åse Hiorth Lerviks pris for beste masteroppgave med kjønnsrelatert tema, av Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT. Foto: David Jensen/UiT

Seksualmoral i Rødhette og ulven

Du har kanskje ikke tenkt at det er noe seksuelt innhold i Rødhette og ulven?

Joda, det har blitt tolket og brukt som en seksualmoralistisk fortelling siden 1600-tallet.

Eventyrene skulle fremstille tidens sosiale rollemønster myntet særlig på unge kvinner, og tydeliggjøre hvilken oppførsel som førte til enten belønning – å være passiv og dydig, eller straff – å være aktiv og handle ut fra egne ønsker og vurderinger.

Straffet med døden for å gå utenfor stien

I den eldste versjonen av Rødhette ender eventyret med at jenta blir spist av ulven og dør, fordi hun har «vært ulydig» og gått utenfor stien og plukket blomster.

– Det blir gjerne tolket som at hun straffes fordi hun har handlet utenfor det mønsteret som er forventet av kvinner i tiden, forklarer Franzén.

I versjonen av Brødrene Grimm fra 1800-tallet, ender eventyret med at ulven spiser Rødhette i senga – noe som gjerne tolkes som voldtekt i en seksualmoralistisk kontekst, sier Franzén.

Moderne versjoner: seksuell frigjøring og mangfold

I versjonen fra 1970-tallet, lar forfatteren jenta legge seg frivillig i senga sammen med ulven, som en måte å ta tilbake den seksuelle kontrollen på. Franzén mener dette ikke utelukkende er positivt – siden jenta egentlig er redd, blir dette ukomfortabelt.

Men dette speiler samtidas seksuelle frigjøring for kvinner, og kanskje vil det også få leseren til å reflektere over situasjonen og hvorfor det oppleves ukomfortabelt, mener Franzén.

I 2021-versjonen er det seksuelle litt nedtonet. Rødhette utnytter fordommene ulven har om lettlurte jenter, og lurer ulven.

Her er mangfoldet i samfunnet også representert, både når det gjelder sosial klasse, kulturell bakgrunn, funksjonsnedsettelse og kjønn. Jenta prøver også å hjelpe andre, i tillegg til seg selv.

Vil at alle skal kunne «gå utenfor stien»

Hvilken versjon av Rødhette ville Franzén selv lese høyt for barn?

– Jeg ville kanskje laget min egen versjon, slik mennesker har gjort opp gjennom tidene. Hver forteller endrer til hva man selv synes er viktig, sier litteraturviteren.

Hun er glad i de gamle fortellingene som hun har vokst opp med, så hun ville beholdt mye, men fått med at det er viktig å tenke sjøl.

– Jeg er veldig for at alle som ønsker det, skal få gå utenfor stien og plukke blomster, slår prisvinneren fast.

Hun mener eventyrene får for lite oppmerksomhet innen litteraturforskning.

– Eventyrene blir ofte glemt, selv om vi kan hente og lære utrolig mye fra dem, mener Franzén.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 29.08.24 11:28 Oppdatert: 29.08.24 14:04

Språk og litteratur Studentliv / Studier