Tromsøundersøkelsen fortsatt truet
Det reviderte nasjonalbudsjettet avklarer ikke skjebnen til Tromsøundersøkelsen. Høstens statsbudsjett blir dermed regjeringens siste sjanse for å sikre Norges kunnskapsgrunnlag for gode folkehelsetiltak.
UiT planlegger å starte den åttende datainnsamlinga i Tromsøundersøkelsen om et knapt år. Det er bare mulig hvis finansieringen blir avklart i løpet av 2024. Av et totalbudsjett på 106 millioner, har UiT bedt om 45 millioner over de to neste statsbudsjettene og håpet på de første millionene allerede nå i det reviderte statsbudsjettet.
Befolkningsundersøkelsenes verdi for forskning, politikk og praktisk folkehelsearbeid ligger i regelmessig fornyelse gjennom nye datainnsamlinger. Derfor har Tromsøundersøkelsen i 50 år samlet inn nye data hvert sjette eller sjuende år.
Nå er det allerede ti år siden sist UiT samlet data om tromsøværingenes helse og livskvalitet.
– Nå kan vi rett og slett ikke vente lenger: Uten en avklart finansiering i statsbudsjettet for 2025, skrinlegger vi planene om den åttende innsamlingen. Da blir Tromsøundersøkelsen redusert til en historisk database og ikke et oppdatert kunnskapsgrunnlag for ny politikk og effektive folkehelsetiltak, sier prorektor Kathrine Tveiterås ved UiT Norges arktiske universitet.
Ingen finansiering av bærekraftsprosjekt på Finnfjord
Regjeringen vil fortsatt ikke støtte arbeidet med et nasjonalt innovasjonssenter for fangst og bruk av karbon, planlagt på Finnfjord i Senja i tilknytning til smelteverket der.
UiT har i mange år samarbeidet med smelteverket i et pilotprosjekt der alger tar opp karbondioksid og nitrogenoksid fra fabrikkrøyken. Algene fjerner altså CO2 fra røyken før de blir en sunn, kortreist og bærekraftig råvare i fiskefôr.
Utvidet til innovasjonssenter
Erfaringene fra dette vellykkede pilotprosjektet er blitt til planene om et større innovasjonssenter på Finnfjord. Det planlagte senteret skal ta forskningen på bærekraftig fôr videre, men også gi forskere og studenter tilgang på undervisningsrom, utstyr og teknologi for å fange og utnytte karbon til andre bærekraftige produkter og prosesser. Det avhenger imidlertid av at UiT kan bli med videre i prosjektet.
– Finnfjord planlegger å ta algeprosjektet videre i løpet av året, og selskapet må da avgjøre om de skal planlegge kun for sine egne aktiviteter eller legge til rette for forskning og innovasjon i regi av UiT. Dette veivalget tar Finnfjord i løpet av 2024 og avhenger av om UiT får finansiering til sin andel i statsbudsjettet. Vi håper regjeringen satser her, for det planlagte nasjonale innovasjonssenteret kan bli en viktig arena der UiT arbeider videre med bærekraftig fôr og finner løsninger for det grønne skiftet, sier Tveiterås.
Ekstra innsats på lærer- og sykepleierutdanningene
UiT synes det er positivt at regjeringen setter av 8,5 millioner kroner til tiltak for at universiteter og høyskoler kan utdanne flere lærere og sykepleiere. Regjeringen har tidligere i vår foreslått å fjerne karakterkravene til sykepleieutdanningen. Den åpner også for å gi dispensasjon til universiteter eller høyskoler som vil gjøre det samme i opptaket til lærerutdanningene.
– Dette vil kreve ekstra innsats på utdanningene, for å sikre at studentene opplever mestring og får den faglige utviklingen som studiene krever. Vi er glade for at regjeringen ser det, sier Tveiterås.
Berger pilotutdanningen på Bardufoss
Allerede før helga ble det klart at regjeringen styrker UiTs pilotutdanning på Bardufoss med 7,5 millioner kroner for 2024. UiT har bedt om en styrket statlig finansiering på minst 15 millioner hvert år for å beholde Bardufoss som base for flytrening, stab og vedlikehold av flyflåten til denne utdanningen.
– Vi legger til grunn at 7,5 millioner midt i inneværende år betyr dobbelt så mye fra og med neste års statsbudsjett. Tildelingen viser at regjeringen ser verdien av en offentlig pilotutdanning i nord, som gir Norge piloter som er trent for å fly i krevende, arktiske forhold, sier Tveiterås.
