Ny leder av Botanisk hage: – Botanikk skal være litt eventyrlig

Bjerke kommer fra ei stilling som seniorforsker i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), og startet som daglig leder 1. mars. Han overtar etter Arve Elvebakk som var med i opprettelsen av hagen, og som var daglig leder i 18 år.

– Jeg skal ikke være en kopi av Arve, men jeg tar hans entusiasme med meg. Jeg gleder meg til å jobbe videre med alt det positive som allerede pågår i hagen, og ser for meg at vi i første omgang skal jobbe med å bevare samlingene som er der, og forbedre skilting og fasiliteter, sier Bjerke.

Tromso_arktisk_alpine_botaniske_hage_UIT_20331_Foto_Jorn_Berger_Nyvoll.jpg — Tromsø arktisk-alpine botaniske hage er verdens nordligste botaniske hage. Foto: Jørn Berger Nyvoll

Med Elvebakk til Patagonia

Det er ikke første gang Bjerke og Elvebakks spor krysses. Gjennom hele studietida var Elvebakk foreleser og veileder for Bjerke. Sammen har de gjort mye feltarbeid, fra Spitsbergen i nord, til Patagonia i sør. Da Bjerke skrev sin doktorgrad reiste han igjen tilbake til Sør-Amerika, og studerte lav og planter i Chile og Bolivia.

– Arve var opptatt av at vi skulle få oppleve litt av verden gjennom studiene, at det var viktig for å skape engasjement for botanikken. Botanikk skal være litt eventyrlig, var hans motto. Det er jeg enig i! sier Bjerke og avslører samtidig at Darwin-trøffelen i den sydamerikanske samlinga er en av hans favorittplanter.

Startet karrieren med et smell

Som leder av Botanisk hage blir Bjerke også en del av det vitenskapelige miljøet ved Norges arktiske universitetsmuseum. Biomangfold, klimaeffekter og taksonomi er blant hans forskningsinteresser. Hans første jobb for museet hadde han som tjueåring. Det startet med dramatikk.

Om Jarle W. Bjerke

Doktorgrad fra UiT i økologi, med spesialisering på solbeskyttende pigmenter i lav
Tidligere forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning – NINA, med fokus på nordnorsk og arktisk natur
Stort nasjonalt og internasjonalt forskersamarbeid innenfor felt som vegetasjonsøkologi, klima- og miljøøkologi, økofysiologi, taksonomi, systematikk og biologisk mangfold
Har skrevet bok om nordnorske orkideer
Har beskrevet 11 arter nye for vitenskapen

– En av mine første jobber var som assistent på zoologisk avdeling. Museet var akkurat i gang med å bygge opp et nytt magasin, og en av hyllene var ikke blitt festet ordentlig. Plutselig hørtes et stort smell. Det var en eksplosjon! Små dyr lå spredd utover gulvet i dammer av formalin. Jeg var inne i magasinet da det skjedde, men det gikk heldigvis bra, forteller Bjerke.

Heldigvis lot han seg ikke skremme av hendelsen, og har siden hatt flere engasjement ved museet, blant annet var han en periode universitetets representant i forskerskolen FORBIO.

Hansine_Hansens_tun_UIT_00829_Foto_Jorn_Berger_Nyvoll.jpg — Hansine Hansens tun fotografert sommerstid. Foto: Jørn Berger Nyvoll

Hagen gjemmer mange historier

Bjerke er en erfaren forsker og formidler. I 2012 vant han Framsenterets forskningspris, for sitt omfattende arbeide. Hans evne og vilje til å arbeide tverrfaglig, med forskere fra flere felt, ble særlig trukket fram. Det samme ble hans evne til å formidle sine forskningsresultater bredt. Nå gleder han seg til å invitere publikum til å bli kjent med nye historier som gjemmer seg i og rundt botanisk hage.

– Det er mange historier som kan fortelles ut fra plantene som er i hagen allerede. En umiddelbar tanke er at vi bør synliggjøre planter som har vært viktige i samisk og kvensk tradisjon og dagligliv. Det kan tenkes flere måter å gjøre det på, for eksempel med omvisninger og merking. Det trenger ikke nødvendigvis være ei ny samling, sier Bjerke.

En annen idé Bjerke har er å lage en natursti rundt hagen.

Fakta om Tromsø arktisk-alpine botaniske hage

Verdens nordligste botaniske hage
En av fire attraksjoner under Norges arktiske universitetsmuseum.
Åpnet for 30 år siden, i 1994
Over 50 000 besøkende i 2023

– Jeg jobbet som assistent i hagen allerede for rundt 25 år siden. Da husker jeg det kom en turist fra et cruiseskip og spurte hvor han kunne se multe. Det hadde vi ikke i hagen, men det fantes jo på den lille myra rett overfor hagen. Det er en av de tingene som er så spesielt med plasseringen av hagen. Ikke bare er hagen unik i seg selv, men hele området rundt med skog, myr og eng er jo en stor naturlig hage. Så her er mange muligheter, avslutter Bjerke.

Slettli Hansen, Christel christel.slettli-hansen@uit.no Rådgiver, utstillinger og formidling

Publisert: 27.03.24 08:26 Oppdatert: 30.03.24 13:10

Klima Om UiT