Nytt opplæringsprogram for yngre polarforskere

UiT er partner i et nystartet EU-finansiert prosjekt kalt POLARIN, som skal styrke utnyttelsen av forskningsressurser i Arktis og Antarktis. UiT skal bidra med opplæring av yngre polarforskere.

Personer som går i et islagt område, mot et skip.
Forskere fra Nansen Legacy på vei mot skipet RV Kronprins Haakon i 2019. De har med isprøver som er samlet inn ved en stasjon i Barentshavet. Foto: Christan Morel.
Portrettbilde av Bredesen, Kim
Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 01.03.24 13:48 Oppdatert: 04.03.24 16:05
Arktis Hav Klima Naturvitenskap Teknologi

I de siste tiårene har det skjedd store endringer i både Arktis og Antarktis, når det gjelder smelting av is og endringer i både hav- og landmasser. 1. mars starter et omfattende EU-finansiert prosjekt som skal styrke forskningen som kan gi sikre data på omfanget av klimaendringer ved polene og hvilke konsekvenser det fører med seg.

Prosjektet heter POLARIN (Polar Research Infrastructure Network). Det gjør det mulig for 50 partnerinstitutter fra europeiske land og USA, Canada og Chile å samarbeide om å dele på ressurser og kompetanse knyttet til 64 infrastrukturanlegg i Arktis og Antarktis.

Prosjektet koordineres av Alfred Wegener-instituttet, som har en ledende rolle innen polarforskning i Tyskland. De norske partnerne er NILU, SIOS, UiT og Norsk Polarinstitutt. EU gir over en femårsperiode 14,6 millioner euro til prosjektet.

UiTs bidrag til prosjektet

I POLARIN-prosjektet vektlegges det at forskere skal få opplæring på en rekke områder knyttet til polarforskning. Det kan dreie seg om planlegging av feltarbeid, bærekraftig bruk av forskningsinfrastruktur og teknologisk utstyr, samt innsamling og håndtering av data og sikkerhetsopplæring.

Med disse tiltakene blir det mulig å trene opp en ny generasjon med polarforskere til å utnytte i størst mulig grad infrastruktur til forskningsformål.

Totalt mottar UiT 180.000 euro for å gjennomføre ulike tiltak i POLARIN. Noe av midlene går til Institutt for Geovitenskap som skal bidra med å gjøre prøvemateriale fra arktiske områder tilgjengelig for polarforskere i det internasjonale nettverket.

Polarforskning er dyrt, så det er viktig at forskere kan få mest mulig ut av feltarbeid. Dette betyr at alle må lære å drive forskning på en trygg, effektiv og bærekraftig måte.

Personer sittende ved et bord.
Sarah Marie Strand (t.v.) og UiTs rektor Dag Rune Olsen. Foto: Stina Guldbrandsen.

Men mesteparten av EU-midlene skal brukes til opplæring av yngre forskere i bruk av forskningsinfrastruktur. I dette arbeidet har Sarah Marie Strand, seniorrådgiver ved UiT og direktør for APECS (Association of Polar Early Career Scientists) en nøkkelrolle. APECS regnes for øvrig som en del av Universitetsbiblioteket ved UiT.

Målgruppene for opplæringen, som skjer i samarbeid med Københavns universitet, er stipendiater, postdoktorer, teknikere og ingeniører. Opplæringspakken vil inkludere utdanning i planlegging av forskningsekspedisjoner, feltsikkerhet og vitenskapelig instrumentering og datainnsamling.

Opplæringen vil være relevant for mange ulike fagfelt og skal være åpen for alle interesserte brukere, ikke bare POLARIN-deltakere. 

– Polarforskning er dyrt, så det er viktig at forskere kan få mest mulig ut av feltarbeid. Dette betyr at alle må lære å drive forskning på en trygg, effektiv og bærekraftig måte. Naturligvis er det ideelt at tidlige karriereforskere allerede kan jobbe på denne måten fra begynnelsen av karrieren, sier Strand.

Infrastruktur med høy nytteverdi

Infrastruktur som stilles til disposisjon for et internasjonalt forskernettverk gjennom POLARIN er forskningsstasjoner, lagre med is- og sedimentprøver, forskningsfartøy og isbrytere som befinner seg ved begge polene. Norge tilbyr adgang til forskningsstasjonene Sverdrup og Troll (Ny-Ålesund på Svalbard og Jutulsessen i Dronning Maud Land i Antarktis), og forskningsfartøyet "Kronprins Haakon".

Med slike ressurser kan det tverrfaglige arbeidet til et internasjonalt nettverk med forskere bli styrket. Det kan blant annet forbedre observasjons- og modelleringskapasitet innen et stort spenn av fagområder, fra marine studier til forskning på atmosfæren. Med POLARIN blir det dessuten mulig å forbedre nettjenester, datatilgang og interoperabilitet mellom systemer.

Strand påpeker at den nye opplæringsprogrammet vil komme til god nytte på blant annet forskningsstasjonen Troll i Antarktis.

– Opplæringen vi tilbyr vil hjelpe unge forskere til å best kunne utnytte denne typen forskningsstasjon til å utføre banebrytende forskning, understreker Strand.


Kortnytt fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Seksjon for internasjonalt samarbeid, Universitetsbiblioteket
Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Vi anbefaler