Hvorfor arrangerer Putin presidentvalg?

Alle ting tyder på at presidenten i Russland – også etter valget – heter Vladimir Putin. Alle reelle opposisjonskandidater er ryddet av veien, og grunnloven er endret slik at Putin kan bli gjenvalgt helt fram til 2036.

– Valget er i realiteten en orkestrert forestilling som handler om å styrke det sittende regimet og folks støtte til den såkalte militære spesialoperasjonen i Ukraina, sier professor Kari Aga Myklebost.

Torsdag klokken 18 inviterer forskerne våre til panelsamtale om presidentvalget. Aftenposten-journalist Helene Skjeggestad og den russiske eksiljournalisten Georgii Tsjentemirov fra The Independent Barents Observer deltar.

Motkandidatene ble vraket

112 millioner mennesker, inkludert innbyggere fra de russiskokkuperte regionene i Ukraina, har stemmerett ved valget.

Dame som snakker i en mikrofon. — Valget er en slags illusjon av folkeavstemning, ifølge Kari Aga Myklebost. Hun er professor i russisk historie. Foto: Kjetil Rydland / UiT

Det er forventet relativt høy valgdeltakelse (65 prosent), til tross for at det mangler reelle motkandidater.

To som kunne gitt motstand er Jekaterina Duntsova og Boris Nadezjdin, men begge ble vraket av valgkommisjonen før jul. Begrunnelsen: Uregelmessigheter i underskriftene de trengte.

– At de ikke fikk stille, viser hvor redde Kreml er for reelle motkandidater og særlig de som fronter et antikrigs-budskap, sier Aga Myklebost.

Gir falsk legitimitet

Så hvorfor arrangere valg da? Fordi det er ett av virkemidlene regimet bruker for å beholde makten.

I tillegg til kontroll over militæret og media, regjerer Putin i kraft av en forestilling om legitimitet. Denne får han blant annet gjennom valg.

– I Russland er flerpartisystemet, valgene og de folkevalgte organene kun en fasade. I virkeligheten styres landet av en liten maktelite gjennom mekanismer som er skjult for befolkningen, sier Tore Nesset, professor i russisk språk.

Gjennom valget skapes det en forestilling om at Putin har støtte i befolkningen, hevder professor Tore Nesset. Foto: Christian Halvorsen / UiT

– Dettes kalles et valg-imiterende autoritært styre og er ikke unikt for Russland. Det er dessuten en billigere og langt mer effektiv måte å styre på enn hard maktutøvelse alene, sier professoren.

Det murrer av uro

Tre uker før valget murrer det av uro i de største russiske byene.

Dødsfallet til regimekritikeren Aleksej Navalnyj har ført til spontane minnesteder, og store politistyrker har blitt satt inn for å stoppe journalister i å rapportere. Flere hundre er arrestert.

Ingen vet hvordan Navalnyjs siste oppfordring fra fengselet «Protest klokka 12» kommer til å ende. Der ber han alle som skal stemme, om å møte opp i valglokalet klokka 12.

Til tross for uroen er det likevel én ting som er sikkert:

– Putin er ikke avhengig av valget for å styre videre. Det som vil avgjøre hans videre skjebne, er utviklingen ved fronten i Ukraina, sier Aga Myklebost.

Aaraas, Elisabet elisabet.aaraas@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 28.02.24 10:20 Oppdatert: 28.02.24 11:45

Historie Samfunn og demokrati