Helse og lykke i skandinavisk kultur

Slike spørsmål stod i sentrum under en konferanse om skandinavisk litteratur på UiT tidlig i august. Den ble arrangert av den tverrfaglige forskningsgruppen Health, Art and Society (HAS). Det internasjonale nettverket av forskere tilknyttet HAS arbeider innen fagfeltet innen humanistisk helse- og sykdomsforskning. I et slikt felt kan analyser av fiksjon, som blant annet skildrer opplevelsen av eller konsekvensene av sykdomsprosesser, tas i bruk i en helsefaglig kontekst. Konferansen samlet 130 deltagere fra land som Island, Færøyene, Hawaii, USA, Polen, England, Sveits og Tyskland.

Tema for konferansen var «helse og lykke». På programmet ble dette gjenspeilet i foredrag om hvordan skandinavisk litteratur skildrer emner som politikk og helse, framtidens helsevesen, mental helse, pandemi, protestantisk kristendom og helse, pårørende i dødsprosesser, aldring, krisetider og okkupasjon og traumer. Litteraturen til Henrik Ibsen og H.C. Andersen var dessuten vektlagt på programmet.

Denne tematikken er nært knyttet til formidlingsmålene UiT har satt seg ved å være medlem av EUGLOH-alliansen. Den baserer seg på et samarbeid mellom ni europeiske universiteter som legger til rette for utveksling, forskning og innovasjon over landegrenser. I dette samarbeidet er global helse en bærebjelke. Det innebærer et utvidet helsebegrep hvor også litteratur og kunst kan bidra til å styrke den psykiske helsen i et samfunn.

– Denne internasjonale konferansen treffer godt med UiTs strategi, «Eallju – Drivkraft i Nord», hvor vi sier at vi skal skape arenaer og fjerne barrierer for samarbeid på tvers av fagområder, sektorer og landegrenser. Konferansen krysser tematikker som helse og litteratur, og treffer dermed også godt med tanke på arbeidet i vår europeiske universitetsallianse EUGLOH. EUGLOH handler om global helse i en utvidet forstand, hvor også humaniora hører hjemme, uttaler Camilla Brekke, prorektor ved UiT. Sammen med Marie-Theres Federhofer, prodekan for forskning ved HSL-fakultetet, åpnet hun konferansen.

IASS lunsj.jpg — Forskere på skandinavisk litteratur og kunst har lunsjpause på HSL-fakultetet, på UiT, under konferansen IASS 2023. Foto: Linda Hamrin Nesby / UiT

Endringer i perspektiver på sykdom

Mange har trolig lest Astrid Lindgrens Bröderna Lejonhjärta eller Henrik Ibsens Gengangere. Slike verk åpner opp for perspektiver på hvordan en kan leve med alvorlige sykdommer eller hvordan en finner veien videre etter dødsfallet til en som står en nær. Dette er prosesser som utgjør en felles menneskelig erfaring i århundrenes løp.

Hvordan forestillinger om helse eller lykke formuleres og kommuniseres i skandinavisk litteratur fra middelalderen, i tidlig moderne tid, frem til i dag, var et spørsmål som ble belyst under konferansen. Det ble da også diskutert hvordan innholdet i disse begrepene endres i takt med samfunnsutvikling, noe som også gjenspeiles i litteratur.

Noen ganger kan nye lesere av klassiske verk gi ny kunnskap om holdninger i fortiden som har vært skjult på grunn av at fortolkningshorisonten endrer seg. Medarrangør Linda Christin Hamrin Nesby, professor, Institutt for språk og kultur ved UiT påpeker én viktig samfunnsendring som har påvirket hvordan litteratur fortolkes og hva slags sykdomsprosesser som skildres i samtidslitteratur. Hva som har skapt en mentalitets- og kulturendring er at pasienter i dagens samfunn kan være syke over lengre tid, og at pårørende er en del av denne prosessen. Det er også blitt mer akseptert i samfunnet for pårørende å sørge over lengre tid, mener hun.

– Tidligere har litteratur som har omhandlet helse og sykdom fokusert på alvorlige sykdommer, som har alvorlige utfall. Men nå har man stadig flere kroniske sykdommer, der de som blir rammet må leve med sykdom. Med det følger mange utfordringer, men også hverdagsglede og mestringsfølelse, omsorg og kjærlighet, sier Hamrin Nesby.

Hun legger til at sykdomsskildringer bruker et langt større register av følelser enn det som vanligvis er utbredt å tro.

– Før trodde man at man ble bare veldig ulykkelig og fortvilt av å ha en alvorlig sykdom og at pårørende ble preget av det samme. Men også i alvorlig sykdom er det et stort følelsesregister. En av disse følelsene er glede. Det er lov å le også når du er syk, eller når du er pårørende, påpeker Hamrin Nesby.

Linda Nesby 2.jpg — Linda Christin Hamrin Nesby, professor ved Institutt for språk og kultur, UiT. Foto: Torje Jenssen /UiT

Musikkfelleskap

Hvordan sangtekster kan brukes for å få utløp for vårt føleselsregister er et felt Sigrun Blaavarp Heimdal kjenner godt, som forsker på sanglyrikk. Under konferansen tok hun opp hvordan begreper som helse og uhelse er blitt skildret i sangtekster i musikksjangeren svartmetall.

– Mitt bidrag under konferansen overrasket nok mange når det overordnede temaet er helse og lykke. Det som blir oppfattet som godt, rett og god helse, fra et konvensjonelt ståsted, er ikke nødvendigvis tilfellet i svartmetallyrikk. Dette er et felt jeg har forsket en del på. Svartmetall er en sjanger som rommer veldig mye, sier Blaavarp Heimdal.

Svartmetall er en musikksjanger hvor det kan ytres holdninger fra vidt ulike perspektiver, hvor sangtekstene bygges rundt et melodramatisk plot, der kampen mellom det onde og gode står i sentrum. For Blaavarp Heimdal er det også et sentralt poeng at svartmetall sjangermessig deler fellestrekk med operaen, både tekstmessig og musikalsk. Det mener hun kommer tydelig til syne med vokalteknikken «growling», som hun mener likner teknikkmessig på operaens libretto. Hun påpeker at svartmetall som sjanger gir mulighet til å kanalisere et stort register med følelser og at tekstene tar opp eksistensielle kriser og utfordringer. Sjangeren forener dessuten et stort felleskap av fans.

– Jeg har det tekstlige som utgangspunkt. Det kan en ofte glemme, for det musikalske uttrykket er såpass rått og brutalt at det er ikke alltid like lett å skjønne mens det «growles». Det er jo gjort sosiologiske undersøkelser hvor det er mye som peker på nettopp det at svartmetallfelleskapet er veldig positivt og bidrar til mye bra, legger hun til.

Svartmetallforskeren Sigrun Blaavarp Heimdal. Foto: Kim Bredesen / UiT

Nye lesninger av klassiske verk

En annen medarrangør for konferansen var Ingri Løkholm Ramberg, førsteamanuensis i norsk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT. Hun vektlegger at vår tids forståelse av sykdomsprosesser kan føre til nye lesninger av klassiske verk.

– I litteratur er det rom for motstridende følelser. Sykdom og død er også absurd. Det er det mye rom for komikk. Det er jo komediens lodd at den har en lavere rang enn tragedien. Et slikt fokus kan få oss til å se på klassikere i et nytt lys. De er jo ofte artigere enn en skulle tro. Men det kommer an på hvordan en leser disse verkene. I en sykdomslitterær kanon tror jeg det fort kan bli sånn at hvis sykdom og sorg blir omtalt, kan komikken som allerede ligger der, havne i skyggen, uttaler Løkholm Ramberg.

Men ofte kan lesning av litteratur underbygge at visse reaksjoner på eksistensielle kriser og livsutfordringer er forblitt uendret gjennom århundrenes løp. I en slik sammenheng kan skjønnlitteratur foregripe helsemessige tilstander som først opptrer i den medisinske litteraturen langt senere. Hamrin Nesby fremhever da spesielt et foredrag som ble holdt av Inga H. Undheim under konferansen. Den omhandlet såkalt «lottomani» i skillingsviser, hvordan spillebesettelse innebærer sykelig jakt på lykke.

_Ingri Løkholm Ramberg.jpg — Ingri Løkholm Ramberg, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk UiT. Foto: Torje Jenssen / UiT

– Undheim peker på hvordan denne diagnosen først ble etablert i 1994, men symptomene på denne lidelsen ble allerede skildret i en skillingsvise fra 1873, understreker Hamrin Nesby.

For henne har det også vært viktig å vise at litteraturen som ble belyst under konferansen berører fenomener som er aktuelle i samtiden. Da legger hun spesielt vekt på et foredrag som ble holdt av Jens Lohfert Jørgensen, der han tok opp sinnstilstanden apati. Dette er et begrep som ble vektlagt i dekadansen, som utgjorde en bølge i litteratur og kunst i Europa på 1890-tallet.

– Lohfert knytter dette til klimakrisen, at vi er så resignert og forholder oss så rolig til at det skjer. Dette er den samme apatien som ble omtalt i litteratur på 1890-tallet, men som nå en reaksjon på noe helt annet, sier Hamrin Nesby.

For forskningsgruppen HAS er dessuten litteratur som omhandler opplevelsene til pårørende under sykdom et prioritert forskningsområde. Sammen med Nora Simonhjell, professor ved Universitetet i Agder, er Nesby og Løkholm Ramberg redaktører for pårørendeantologien I skyggen av sykdom som skal publiseres våren 2024. Løkholm Ramberg peker på hvordan pårørendemotivet preger samtidslitteraturen.

– Det blir jo ofte snakket om at det er en pårørendebølge i dagens litteratur. Det er et perspektiv som kommer veldig godt frem i samtidslitteraturen. Det handler om at sykdommer aldri bare rammer den ene kroppen den spiller seg ut i og det finnes ringvirkninger utover dette, sier Løkholm Ramberg.

Deler erfaringer gjennom fiksjon

Under konferansen ble det også belyst hvordan litteratur kan bidra til å bygge opp under vår forståelse av oss selv og samfunnet rundt oss når det gjelder å håndtere livskriser og helseutfordringer.

En av foredragsholderne under konferansen, Sunniva Solhaug Fjelldal, har praktisk erfaring med hvordan en kan koble helsefag med litteratur. Hun er utdannet helsesykepleier og forsker på pårørenderelasjoner som involverer yngre søsken. På konferansen presenterte hun et forskningsprosjekt hun gjennomfører, i samarbeid med HVL-fakultet. Der undersøker hun hvordan skjønnlitteratur kan bidra til å tematisere søsken i en pårørenderolle i en ordinær norsktime, for elever på videregående skole.

Sunniva Solhaug Fjelldal, Ph.D. stipendiat, Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT. Foto: UiT

– For meg er litteratur og helse bundet sammen som hånd i hanske. Skjønnlitteratur kan bidra til å skape refleksjon. Når en samtaler i lag om skjønnlitteratur kan det bidra til å forstå pårørenderollen utfra nye perspektiver. Det er ikke gitt at en persons erfaringer er lik andres erfaringer. Litteraturen kan bidra til å synliggjøre dette, når det gjelder pårørende. Det tror jeg kan være helsefremmende. Da kan vi være rause med ulike typer erfaringer når vi deler disse. Det gir god helse, solidaritet og tilhørighet, sier Solhaug Fjelldal.

Det var under konferansen også rom for perspektiver på hvordan litteratur tar opp utfordringer urfolk står overfor når det gjelder psykisk helse. Slike spørsmål ble analysert av Madelen Marie Brovold, førsteamanuensis i norsk ved OsloMet som holdt et foredrag om samisk feminisme og aktivisme i Ann-Helén Laestadius’ roman Stöld (2021). I romanen blir det skildret hvordan en noen samiske kvinner i en liten bygd nord i Sverige tar opp kampen mot ikke-samiske krypskyttere som plager og dreper samenes reinsdyr. Dette blir da også en kamp mot politiet, som ikke tar samenes problemer seriøst, men også mot kjønnsroller, da mennene i praksis dominerer reindriften.

Romanen til Laestadius er oversatt til flere språk og er i ferd med å bli adaptert til en film som kommer på lufta på Netflix neste år. Ifølge Brovold tar romanen også opp problematikk rundt hvordan rasisme fører til dårligere psykisk helse.

– Rasismen som reindriftssamene utsettes for, fører også til psykisk sykdom og problemer. Flere av karakterene i romanen forsøker å ta selvmord og lider av depresjon. Det er direkte helseskadelig å bli utsatt for rasisme over tid og se dyrene dine bli plaget, uttaler Brovold.

Madelen Marie Brovold, førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Foto: Kim Bredesen /UiT

Blant de mer sjeldne helserelaterte innslagene under konferansen var et foredrag av Sotirios Kimon Mouzakis, som er universitetslærer ved Universitetet i Zurich, i Sveits. I foredraget tok han opp hvordan dansk samtidslitteratur har skildret hvordan enkelte homofile bruker narkotiske stoffer for å øke seksuell nytelse, også kalt «chemsex». Han argumenterte for at samtidens forskningsdiskurs om bruk av narkotiske stoffer er basert på fordommer og forenklede antakelser om atferden til homoseksuelle menn. Ifølge Mouzakis blir homoseksuelt begjær og identitet derfor patologisert, samtidig som narkotikabruk fordømmes på mange plan i samfunnet, noe som kan bidra til stigmatisering.

– Det dreier seg om å ta stoffer mens man har sex, å ha sex mens en er «high». Jeg synes det var spennende å se nærmere på hvordan den internasjonale litteraturen tar opp aktuelle emner som mange ser på som problemer, men som egentlig ikke er problemer. Forskjellige stoffer kan, når det blir brukt ansvarlig, bidra til en følelse av lykke og dermed en bedre seksuell helse.

Mouzakis fremhever spesielt den danske forfatteren, performancekunstneren, porno-skuespilleren og sangeren Nikolaj Tange Lange som en som har utforsket «chemsex» i dansk litteratur. Han har blant annet utforsket dette feltet i romanen Livet er en fest og så dør man (2018).

– Det han gjør er en form for opplysningsarbeid. Han forklarer at narkotiske stoffer er farlige og at det er risiko knyttet til å ta disse. Men han mener at det er likevel bare én side av saken og påpeker at stoffene kan ha andre funksjoner, når det gjelder medisinske og terapeutiske formål. Det har også kommet frem gjennom forskning på stoffene LSD og MDMA, hevder Mouzakis.

Litteraturforskeren Sotirios Kimon Mouzakis. Foto: Kim Bredesen / UiT

Rom for det absurde, utforskende og irrasjonelle

Løkholm Ramberg legger til at det ligger mange muligheter i å tilføre et humanistisk perspektiv i medisinfaget.

– Det finnes ikke noen erstatning for medisin, med hva vi gjør som litteraturvitere når vi forsker på sykdomsnarrativer, det er viktig å understreke. Medisin er mer forpliktet til å trekke klare konklusjoner, det er vi jo livsavhengige av. Litteraturen er ikke på samme måte forpliktet til å gi entydige eller logiske svar. Vi gir rom for det absurde, utforskende og det irrasjonelle. Der får den menneskelige erfaringen plass. Om litteraturen gir oss bedre mulighet til å klare oss når vi blir syke eller havner i en krise, finnes det ikke et entydig svar på. Men det gir oss i hvert fall en bedre forståelse av oss selv og verden, sier hun.

Ifølge Hamrin Nesby kan litteraturforskning og litteraturanalyser som gjøres innen humanistisk helse- og sykdomsforskning bidra til at vi kan kjenne oss selv bedre når vi møter sykdom og kriser.

– Det kan hjelpe leger og andre helsearbeidere til å få en bedre arbeidshverdag, det kan hjelpe dem i deres møte med pasienter. Men det kan også bidra til at vi som litteraturvitere kan få et større perspektiv på hva litteratur kan inneholde og ikke minst hva slags funksjon litteraturen har i samfunnet, annet enn som en ren akademisk øvelse, konkluderer Hamrin Nesby.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 09.08.23 11:00 Oppdatert: 17.10.23 14:15

Helse og velferd Kunst og kultur Pedagogikk Tromsø