UiT på Horisont Europa-toppen
UiT er så langt det universitetet i Norge med flest innvilgede prosjekter per innsendte søknader i Horisont Europa, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, viser ferske tall.
Av 88 søknader til rammeprogrammet ble 26 innvilget. Det gir en suksessrate på 29,5 prosent for UiT. Ikke bare sender det UiT til topps nasjonalt, men tilslaget er også rekord for UiT.
– Systematisk innsats
– Det er svært gledelig at UiT nå har så god suksessrate i EUs niende rammeprogram. UiT arbeider nå systematisk med vår innsats inn mot Horisont Europa, sier Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet.
Foto: Christian Halvorsen, UiT Norges arktiske universitet
– Det er også hyggelig at den finansielle suksessraten, altså i hvor stor grad vi får pengene vi søker om, har økt fra 10,6% i det forrige rammeprogrammet Horisont 2020 (2014-2020) til 18,3% så langt i Horisont Europa. Det betyr at vi nå tar en større rolle i prosjektene vi deltar i enn tidligere. Det er i samsvar med UiTs Ambisjon for Horisont Europa, sier Theresa Mikalsen, seniorrådgiver ekstern finansiering EU ved Seksjon for forskning og utdanningskvalitet.
I denne ambisjonen legges det også vekt på å sende flere søknader. Der har UiT fortsatt en jobb å gjøre, inrømmer Mikalsen
Løser morgendagens utfordringer
Horisont Europa er delt i tre satsningsområder, kalt søyler. Det er særlig innenfor Søyle 2 (globale samfunnsutfordringer) at suksessraten har økt (fra 23,4% til 37,1%). UiT viser med dette at den forskningen universitetet driver er av høyeste relevans for å løse morgendagens samfunnsutfordringer.
Så langt har UiT sendt 7 søknader til Søyle 3 (innovasjon) og 3 av disse er blitt finansiert. Det gir en suksessrate på 42,9%. Det er ennå ganske tidlig i det pågående rammeprogrammet (oppdateringen viser resultater fra søknader sendt før sommeren 2022), så det kan forventes at denne suksessraten vil stabilisere seg på et lavere nivå i årene fremover.
UiT i god posisjon
Det totale budsjettet for rammeprogrammet er på 95,5 milliarder euro, altså over tusen milliarder norske kroner. Til sammenligning er utgiftene i det norske statsbudsjettet 1,7 milliarder kroner i 2023. Midlene i Horisont Europa skal fordeles over seks år, og hele 35 prosent skal gå til klimaformål «for å oppnå grønn omstilling og bærekraftig verdiskaping for bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlig forvaltning».
Brekke mener UiT nå er godt posisjonert for å ta videre steg på den internasjonale forskningsarenaen. Hun peker på at UiT Talent, som er en sentral satsing ved universitetet og del av operasjonaliseringen av ny strategi, inneholder strategiske virkemidler som treffer godt i denne sammenheng.
– Samtidig er jeg opptatt av at vi har en ambisjon på Horisont Europa om økt søknadstilfang til alle tre søyler. Særlig skal vi styrke oss mot Søyle 2. Ambisjonen bør være å opprettholde den gode suksessraten, samtidig som vi øker volumet av søknader, sier Camilla Brekke.
