Alta-saken
Hvilken dokumentasjon kan vi finne i offentlige og private arkiver?
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.
 |
De private arkivene har også en historie å fortelle om Alta-saken. Foto: Statsarkivet i Tromsø |
Statsarkivet har funnet frem materiale fra arkiv etter offentlige organer (Vest-Finnmark politikammer), private organisasjoner (Alta anleggsmaskinklubb og Alta samorganisasjon) og enkeltpersoner (Haakon Henriksen). Sistnevnte var aktiv i Altautvalget - Aksjonsutvalget for bevaring av Kautokeino-Alta-vassdraget, og senere også aktiv i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget.
Utfyller hverandre
På forskningstorget vil Statsarkivet presentere utvalgte dokumenter knyttet til en tidslinje over faktaopplysninger i Alta-saken. Ved å bruke materiale fra så vel offentlige som private arkiver rettes fokus mot hvordan disse utfyller hverandres beskrivelser av virkeligheten.
I politiets arkiv finner står det mye om hvordan politiet organiserte seg og bekjempet de mange protestaksjonen som fant sted. Men hvordan ville fremstillingen av saken bli i ettertid om vi ikke hadde bevart arkiv fra folk og organisasjoner som deltok i aksjonene? Bevaring av privatarkiver gir oss andre perspektiver og annen dokumentasjon enn den man finner i offentlige arkiver. I denne sammenhengen gir det oss en bedre mulighet til å vise det engasjement Alta-saken skapte, både lokalt og nasjonalt.
