André er forskerlinjestudent nummer 100 på medisinstudiet!

Ved fullført medisinstudium med forskerlinje har studentene bestått deler av PhD-programmet, og kan dermed ta et avkortet PhD-løp etter endt profesjonsstudium i medisin. Fredag 10. desember, 2021 uteksamineres André Berli Delgado som forskerlinjestudent nummer 100. Han er dermed på god vei til å fullføre en doktorgrad, når han blir ferdig på medisinstudiet til våren.

– Det er hardt arbeid å gå forskerlinjen, men det er verdt strevet, mener Delgado

Et eget forskningsprosjekt

Forskerlinjestudentene begynner sitt forskningsprosjekt etter to eller tre år i medisinstudiet. De har permisjon fra studiet i ett år for å forske og gå kurs, sammen med PhD-studenter. Deretter arbeider de videre med sitt forskningsprosjekt parallelt med medisinstudiet.

André har i sitt prosjekt fulgt kvinner som har fått brystkreft. Han har studert deres livsstil og kosthold. Sammen med veiledere har han hentet ut svulster og studert de, og sett på hvordan det går med kvinnene i dag.

– Jeg har alltid likt biologi og naturfag da jeg gikk på videregående skole. Jeg var spesielt interessert i å finne noe å forske på innenfor kreftmedisin, som er et spennende og viktig fagfelt, sier Delgado.

Dataene som han har brukt i studien er opprinnelig hentet fra Den norske kvinner og kreft-studien, som ble startet for 30 år siden av professor Eiliv Lund. Dette var en stor befolkningsstudie, der 172.000 kvinner fikk utdelt et spørreskjema, seinere ble 50.000 blodprøver samlet inn, og ut ifra disse har forskerne plukket ut kvinner som fikk brystkreft.

– Det har vært kjempespennende og lærerikt å få en innsikt i hvordan forskning fungerer, hvordan man samler inn data, og hva man kan bruke dataene til. Jeg har fått være med på alle stegene i prosessen, forteller Delgado.

Investering i kandidater

De fleste forskerlinjestudentene går videre og ferdigstiller en doktorgrad.

– Vi investerer jo mye i hver enkelt kandidat, så da er det en fordel om de går videre og tar en doktorgrad, sier Lill-Tove Rasmussen Busund professor ved Institutt for medisinsk biologi.

Busund sier at forskerlinjen er en fin måte for studentene å oppsøke forskning som passer sine interesser. Sammen med Line Haugan Moi var har hun vært en av veilederne som har fulgt Delgado i hans forskningsprosjekt.

– For meg var det et av kriteriene for valg av prosjekt at jeg kunne fullføre en doktorgrad i etterkant, sier Delgado, som allerede har bestemt seg for å fortsette med doktorgradsløpet etter at han er ferdig med medisinstudiet til våren.

to forskere — – Forskning er ikke noe man gjør alene, men sammen med en gruppe forskere, sier Lill-Tove Rasmussen Busund, som er en av flere forskere som har veiledet André Berli Delgado i sitt forskerlinje-prosjekt Foto: Christian Halvorsen

Nasjonalt insentiv

Forskerlinjen ble opprettet nasjonalt i 2002 ved alle de fire medisinske fakultetene på UiB, UiO, UiT og NTNU. Her ved UiT var første kandidat uteksaminert i 2008.

– Dette er en stor satsning fra UiT sin side. Kandidatene kommer inn i prosjektene med en viss finansiering, så i de fleste tilfellene dekker det utgiftene til forskningen, sier Busund.

Ved UiT blir 10 studenter tatt opp årlig til forskerlinjen. Ved Det helsevitenskapelige fakultet fins det nå også forskerlinjer i odontologi og psykologi. I tillegg har Juridisk fakultet også opprettet en forskerlinje for sine studenter.

– Jeg skulle ønske at mange flere medisinstudenter tok forskerlinje eller PhD. Det er viktig når du jobber på et universitetssykehus å ha god kunnskap om forskning og vitenskapelig tenkning.

Hun forklarer at noen av studentene fra forskerlinjen blir i forskningen, noen blir lege, og noen jobber 50/50 som både forsker og kliniker.

– Drømmestituasjonen er å finne en jobb der jeg kan kombinere å forske og med å jobbe som kliniker, avslutter André Berli Delgado.

Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for medisinsk biologi

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver