Ti millioner til forskning i Polhavet

I dag besøkte fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) Tromsø, og under et møte på Framsenteret annonserte han at forskningsmiljøene får en ekstrabevilgning på ti millioner kroner til polarforskningsprosjektet GoNorth.

Bjørnar Skjæran, Camilla Brekke og Matthias Forwick.
Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran hadde gledelige nyheter til UiTs prorektor Camilla Brekke og instituttleder Matthias Forwick. Foto: Jørn Berger-Nyvoll
Publisert: 08.11.21 12:55 Oppdatert: 10.11.21 13:39
Arktis Hav Klima

I dag legger Regjeringen Støre fram det såkalte tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022. En av ekstrabevilgningene er ti millioner til GoNorth, noe som sikrer en fullfinansiering av prosjektets forskningstokt til Polhavet neste høst.

– Forskningen i GoNorth styrker Norges posisjon som arktisk nasjon, og toktet sammenfaller svært godt både med Havforskningstiåret vi er inne i, og Norges overtakelse av formannskapet i Arktisk råd fra 2023, sa ministeren da han overbrakte den gode nyheten.

Forskning i og om Polhavet

GoNorth har som mål å fremme norsk forskningsinnsats i og kunnskap om Polhavet. Det planlegges til sammen tre tokt, det første i oktober/november 2022. På dette toktet benyttes Norges isgående forskningsfartøy Kronprins Haakon, og UiT og Akvaplan-Niva har toktledelsen.

Forskningsskip i delvis isdekt farvann.
FF Kronprins Haakon på tokt nord for Svalbard. Foto: Inger Lise Næss/UiT

– Ekstrabevilgningen viser at den nye regjeringen ønsker å satse på forskning i Polhavet, forskning som er viktig både politisk og forskningsmessig for Norge, sa prosjektleder Gunnar Sand fra SINTEF.

Geologi i samspill med andre fagområder

Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling ved UiT, trakk fram at Polhavet er et av de minst utforskede områdene på kloden, så dette er nødvendig og viktig forskning. I tillegg har GoNorth en viktig rolle opp mot det store, norske forskningsprosjektet Arven etter Nansen:

– GoNorth har hovedfokus på geologi og det som finnes fra havbunnen og nedover. Arven etter Nansen ser hovedsakelig på havbunnen og oppover, så de to store prosjektene utfyller hverandre, understreket Brekke.

Undersøker fortiden for å forstå fremtiden

Instituttleder Matthias Forwick ved UiT sitter i prosjektledelsen til GoNorth, og forklarte hvordan kunnskap om disse områdene – som har vært gjennom 30 istider de siste 60 millioner årene – kan hjelpe oss til å forstå dagens klimaendringer og hvilke konsekvenser issmelting på Grønland og i Antarktis kan ha for oss i fremtiden.

– Gjennom klimaarkivet som finnes i sedimentene i havbunnen kan vi se hvordan dette området har respondert på tidligere temperaturendringer og for eksempel metanutslipp. I tillegg spiller Polhavet en nøkkelrolle i det globale havsystemet. På toktet neste høst skal vi undersøke både geologien i havbunnen og hele vannsøylen, fra havbunnen til overflaten, sa Forwick.

Mann, hav, fjell, forskningsskip.
Instituttleder Matthias Forwick på tokt langs vestkysten av Svalbard. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

Se også disse sakene:

15 ekstra studieplassar i medisin til UiT
Polhavets hemmeligheter

Om GoNorth

GoNorth er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF (som leder prosjektet), Norges geologiske undersøkelse, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, UiT Norges arktiske universitet, Universitetssenteret på Svalbard, NORSAR, Nansensenteret og Norsk Polarinstitutt. Målet med prosjektet er et internasjonalt forskningsprogram av høy kvalitet som skal gi økt kunnskap og bevisstgjøring om de arktiske områdene nord for Svalbard.

Publisert: 08.11.21 12:55 Oppdatert: 10.11.21 13:39
Arktis Hav Klima
Vi anbefaler