– Det samiske har blitt mye mer synlig
Samisk nasjonaldag blir markert på stadig flere steder, noe UiT-forsker Kajsa Kemi Gjerpe mener henger sammen med økt synlighet av det samiske. Nå følger skoleverket etter, og vil gi større plass til samisk kultur.
– Da Frost 2 ble laget, samarbeidet Sametinget med Disney gjennom hele prosessen, noe som har resultert i verdens første Disneyfilm på nordsamisk. Det er veldig stort – spesielt for oss som har vokst opp med Disney!
Det sier Kajsa Kemi Gjerpe, som er stipendiat ved Senter for samiske studer ved UiT i Tromsø.
Hun mener mange ting har endret seg for samer siden hun ble født på slutten av 1980-tallet i Karasjok.
Blant annet er det blitt vanligere mange steder å se folk ikledt samiske klesplagg, smykker eller andre markører. I mange byer har det blitt etablert samiske studentforeninger. Og ikke minst, på stadig flere steder i Norge markeres 6. februar som samisk nasjonaldag.
Sametinget enig
Sametinget støtter Gjerpe i at det samiske er blitt mer synlig i storsamfunnet.
– Vi har mange talentfulle enkeltpersoner som fremmer samisk kultur på en god måte, mange samiske arrangementer får spalteplass i media, og flere er blitt opptatt av verdien av samisk tilhørighet. Men også mer konfliktfylte saker knyttet til rettigheter, arealbruk, språkbruk med mer bidrar til oppmerksomhet rundt samiske saker. Det kan være en av mange forklaringer, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR) med ansvar for kultur i Sametingsrådet.
Født etter «de store kampene»
Gjerpe mener situasjonen for unge samer i dag er annerledes enn for tidligere generasjoner.
Min generasjon er født etter Alta-saken og de «store kampene». Sametinget ble etablert mens jeg stabbet rundt i bleier, smiler Gjerpe.
– Den første samiske læreplanen ble implementert mens jeg gikk på barneskolen. Jeg husker at vi plutselig fikk mange lærebøker på samisk, det hadde vi ikke hatt før, forteller stipendiaten.
I dag forsker hun selv på det samiske innholdet i læreplaner og lærebøker i grunnskolen. Hun har nettopp levert inn avhandlingen sin og skal disputere i løpet av våren.
Trenger ikke å ha «klørne ute»
Min generasjon har fått høste mange av fruktene, og sluppet unna mange av kampene generasjonene før oss har ført. Vi har ikke «klørne ute» i så stor grad, for vi har ikke måttet slåss så mye, mener Gjerpe.
Hun mener unge samer i dag har tatt en annen tilnærming.
– I stedet for å være i kamp-posisjon mot myndighetene, så har vi sett at det lønner seg i høyeste grad å jobbe med dem. Vi er nødt til å jobbe med å endre holdninger og å øke kunnskap. Det går gradvis, og stein for stein. Utdanning er et felt det funker å jobbe sånn, sier Gjerpe.
Har gitt innspill til ny læreplan
Gjerpe har selv sittet i ei arbeidsgruppe gjennom Sametinget, som har gitt innspill til Utdanningsdirektoratet om den nye overordna læreplanen for grunnskolen, som kommer i år.
– Jeg opplever at det er mye mer aksept for samisk kultur i dag, og at myndighetene tar kulturen på alvor. Utdanningsdirektoratet har vært svært opptatt av å legge premissene for å få god og balansert kunnskap om det samiske inn på den nye lærerplanen, i samarbeid med Sametinget. Jeg opplever at de prioriterer det høyt, og synes de fortjener kred for det, mener Gjerpe.
Bort fra stereotypier
Mange opplever nok at de ikke har lært særlig mye om samer på skolen – og om de har lært noe, så har så har det vært nokså sterotype beskrivelser av samer i lavvo som driver reindrift.
De nye lærerplanene har en merkbar forbedring og synliggjøring av det samiske på alle nivåer, ifølge Gjerpe.
– De fleste samer i dag bor i byer, og mange snakker ikke samisk. Veldig få samer driver med rein. De er like fullt samer, sier hun.
Hun mener det kulturelle mangfoldet vil komme mer fram i den nye læreplanen.
– Vi etterstreber å komme bort fra beskrivelser der det samiske blir presentert som «dem» som er slik, versus «oss» som er sånn. Det skal bli mer rom for refleksjon rundt minoriteter og kulturelt mangfold i samfunnet, forteller Gjerpe.
Og legger til:
Det er ikke sånn at Norge har vært et så homogent samfunn før. Spesielt her i nord har det alltid levd mange språk og kulturer side om side. Det samiske er en del av det flerkulturelle Norge, sier forskeren.
Skal feire hele dagen
Selv skal Gjerpe feire nesten hele dagen 6. februar, først på arbeidsplassen ved UiT i Tromsø, siden i barnehagen til dattera, og på ettermiddagen på Rådhuset i Tromsø.
– Samisk nasjonaldag er viktig på så utrolig mange måter. Det er fint å samles og markere en viktig dag i fellesskap. Det er også en dag hvor samer blir ekstra synlig i bybildet. Jeg opplever en økt interesse for feiringen i den tiden jeg har bodd i Tromsø, både av samer og ikke samer. Heldigvis er det ikke slik at man må være samisk for å delta i feiringa – alle er velkomne, understreker Kajsa Kemi Gjerpe.
