Forskere skal tilbringe et helt år fanget i isen
For å forstå Arktis bedre, skal hundrevis av forskere fra hele verden ut på det største polare forskningstoktet noen sinne. Isbryteren seiler fra Tromsø på fredag.
Nå vil den store MOSAiC-ekspedisjonen gå i Nansens fotspor og ta en moderne forsknings-isbryter til området rundt Nordpolen i et helt år. Med forskningsskipet Polarstern blir dette den første ekspedisjonen som skal tilbringe en hel vinter i mørketida så langt mot nord.
Dataene som samles inn vil bli brukt av forskere over hele kloden, for å ta klimaforskning til et helt nytt nivå.
600 forskere fra 19 land
Arktis er et episenter for global klimaendring, der temperaturene har vist seg å stige raskere enn andre steder på jorda. Derfor trenger forskerne mer presise data fra dette området for å kunne gi bedre råd til beslutningstakere.
Professor ved UiT, Rolf Gradinger, er leder for økosystemdelen av MOSAiC-ekspedisjonen.
Jeg syns det er helt utrolig at vi skal få til denne ekspedisjonen, at den faktisk finner sted er en stor suksess i seg selv, sier Gradinger.
Han forteller at for noen år siden var MOSAiC bare en idé på et ark.
– Dette er et fantastisk samarbeidsprosjekt mellom mange nasjoner, som resulterer i den største arktiske ekspedisjonen noen sinne... og den starter her i Tromsø, forteller en entusiastisk Rolf Gradinger.
– Jeg har ledet arbeidet med å sette det hele sammen og finne ut hva slags data som skal samles inn til alle prosjekter. Alt må passe sammen, og koordineres, og folk må snakke sammen på tvers av forskningsteam.
– Med 600 kolleger fra 19 ulike land, så er det mange brikker som må på plass!
MOSAiC-ekspedisjonen ledes av atmosfæreforsker Markus Rex og Klaus Dethloff fra Alfred Wegener Institute, Helmholtz Center for Polar and Marine Research (AWI), og Matthew Shupe, fra CIRES/NOAA.
Klikk her for å se MOSAiC ekspedisjonen i tall!
– I november skal vi ha en forsker i en postdoc stilling på plass her på UiT, som skal reise til Polarstern og være med der til våren/sommeren når lyset er tilbake, forteller Gradinger.
Forsker på is-dyr
Gradinger forsker selv på is-alger og annen flora og fauna som lever i isranden. På MOSAiC skal de se spesielt på isranden, området der to isflak krasjer sammen og danner tjukkere is som en slags opphopning av is. Disse randområdene er de siste som fortsatt fungerer som leveområde for ulike is-dyr og planter, når drivisen blir tynnere og smelter om sommeren.
De fleste av oss ser på havisen som et kaldt og lite gjestmildt bosted, men det florerer av liv både på, under og selv inni isen.
Havisen kan minne om en sveitserost med en rekke hull og kanaler. Dette er et perfekt levested for et mangfold av organismer, forteller Gradinger. Her finner du organismer som ikke finnes noe annet sted på jordkloden.
I den stadig voksende inventarlista i havisen er det i dag rundt 6500 bakterier, over 1000 alger og 50 dyrearter.
– Hva smelting av havis kan få å si for disse artene vet man foreløpig for lite om. For å kunne sikre bærekraftig forvaltning av et Arktis i rask endring er det derfor et stort behov for mer forskning, forteller Gradinger.
Må klare seg på egenhånd
Under selve ekspedisjonen må forskerne som er på skipet klare seg selv. De må selv justere planene ute i felt, dersom uforutsette ting skjer.
– Vi har en tett planlagt agenda for hver dag, hva som skal samles inn av data og hva som må gjennomføres av eksperimenter. Men været og naturen styrer vi ikke over. En storm kan skape store problemer og føre til at ting forskyves, da må man være i stand til å endre planene. Men det er veldig mange smarte mennesker med på denne ekspedisjonen, og mannskapet er svært erfarne i Arktis, så jeg tror det kommer til å gå veldig bra, sier Gradinger.
Han sier at forskerne som er i Arktis ikke kommer til å ha så store muligheter for å kommunisere med omverdenen. Det vil være veldig begrenset datatrafikk, og dette må i all hovedsak brukes til å sende forskningsdata. Derfor er deltakerne på ekspedisjonen ganske isolerte fra omverdenen, og fra familie og venner.
– Forskerne skal ikke være der et helt år. Det vil bli utskiftning av forskere hver tredje måned, forteller Gradinger. Crewet på skipet byttes også ut, samt at fersk mat og andre forsyninger kommer til Polarstern via andre isbrytere eller lufttransport.
Det haster å komme seg til drivisen!
Det er et eget team som jobber med logistikk og sikkerhet. Akkurat nå holder crewet og forskere på å pakke alt utstyr som de trenger for et helt år i isen.
Det haster å komme seg nord-østover for å finne et stort, godt isflak som Polarstern kan hekte seg på. Dette bør de finne før det blir altfor mørkt. Så skal skipet drive nordover med dette isflaket helt fram til neste sommer, når tiningen begynner, sier Gradinger.
Når skipet er på plass ved isflaket starter byggingen av en liten "by". Gradinger forteller at det er en detaljert plan for hvordan alt skal installeres, i en veldig bestemt rekkefølge. Det er mange måleinsturmenter som skal plasseres ut på isflaket. Dette vil ta omtrent 2 uker.
Isflaket skal være stort nok til at et fly kan lande på det. Gradinger forteller at selve isflaket bare vil være 2–3 meter tykt. Men under flaket er havet 3-4000 meter dypt!
Stålkoloss med spesielle egenskaper
Instituttleder ved Institutt for geovitenskap ved UiT, Matthias Forwick, har selv vært på ekspedisjon med «Polarstern» åtte ganger. Fire ganger i Arktis og fire i Antarktis. Når «Polarstern» ligger til kai i Tromsø er han innom og hilser på gamle venner og kolleger.
Jeg har vært så privilegert som har fått være med på åtte ekspedisjoner med denne båten så langt. Først som student og så som forsker. Det har vært veldig positivt for min karriere og nettverksbygging, og har også styrket forholdet mellom UiT og AWI, sier Forwick.
Han omtaler «Polarstern» som en veldig spesiell båt. Den ble bygget i 1982 og er en stålkoloss med 10–12 000 tonn stål. Til tross for sin etter hvert høye alder er den godt vedlikeholdt.
– Båten er også veldig fleksibel og kan gjøre alle typer forskning fordi den kan tilpasses de aktivitetene forskerne ønsker å gjennomføre, sier Forwick.
Det at båten er en isbryter gjør at den kan gå mange andre steder enn skip som ikke har isklasse. Ekspedisjonen som starter fra Tromsø denne uka kan ifølge Forwick gi mange nye svar:
Forwick legger til at det også er en bragd å planlegge logistikken for en så stor ekspedisjon i polhavet:
Alt må pakkes og lagres veldig nøye ombord i båten, for det finnes ingen kai å legge til når de først er kommet av gårde. Det er en logistisk bragd uten sidestykke.
