NOROC - en nasjonal multisenterstudie med formål å optimalisere behandlingen av pasienter med munnhulekreft

Årlig rammes nærmere 200 personer i Norge av kreft i munnhulen, og antallet er økende. Prognosen er dårlig og kun litt over halvparten av pasientene lever 5 år etter diagnosetidspunkt. Standard behandling er kirurgi, ofte kombinert med stråleterapi. Behandlingen medfører ofte varige bivirkninger som munntørrhet, tannhelseplager, svie ved spising/drikke, endret smakssans, redusert gapeevne og tungebevegelighet, redusert taleevne, svelgvansker med ernæringsproblemer og vekttap. Selv pasienter som har blitt helbredet for sin kreftsykdom må ofte slite med slike bivirkninger resten av livet. Behandlingsstrategien ved munnhulekreft baseres i hovedsak på TNM-klassifisering, et system som bygger på tumorstørrelse og eventuell metastasering til lymfeknuter eller andre organer. Generelt har pasienter med små svulster uten metastase bedre prognose enn pasienter med større svulster, eller pasienter med svulster som har metastasert. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i respons på behandling. Av og til ser man at pasienter med kreft i tidlig stadium har en rask sykdomsprogresjon og tidlig død fordi deres tumorceller har spesielt stor evne til metastasering. Siden TNM-systemet ikke tar høyde for variasjonen i tumorcellenes biologiske egenskaper, vil dagens behandlingsstrategi som er basert på TNM-systemet resultere i at noen pasienter får mindre omfattende behandling enn de kunne hatt nytte av mens andre pasienter blir overbehandlet. Man har derfor lenge lett etter biomarkører som kan avspeile de biologiske variasjonene mellom tumorene, men så langt finnes ingen slike validerte biomarkører. De fleste studier på biomarkører i munnhulekreft bygger på et relativt lite antall pasienter, der det ofte ikke er tatt hensyn verken til lokalisasjon av tumor, alder på pasient, TNM-klassifikasjon eller behandlingsform. Det er derfor nødvendig å verifisere betydningen av potensielle markørmolekyler i et større materiale hvor de ovenfor nevnte betingelser er standardisert. Dette er bakgrunnen for etableringen av NOROC-studien, et samarbeid mellom UiT, UNN, UiO, OUS, UiB, HUS og St. Olavs Hospital. I studien er det inkludert ca. 600 pasienter med munnhulekreft. I tillegg til et register med detaljerte kliniske opplysninger, har vi tumorvev tilgjengelig for analyser.

NOROC-studien består av flere delprosjekter, nærmere omtalt nedenfor. Et hovedmål er å finne frem til et panel av biomarkører som kan benyttes som et tillegg til TNM-systemet for å avgjøre hva slags behandling den enkelte pasient vil ha best nytte av. Studien vil derfor kunne få stor betydning for å kunne tilby fremtidige pasienter en mer individualisert behandling og dermed både redusere behandlingsrelaterte bivirkninger og øke sjansen for overlevelse.

Prognostiske markører i munnhulekreft

I dette delprosjektet søker vi å finne og validere prognostiske markører for munnhulekreft. Det benyttes en rekke ulike teknikker, inkludert immunhistokjemi, in situ hybridisering, flowcytometri, samt sekvenserings- og proteomikkanalyser. Vi følger REMARK retningslinjene for studier av prognostisk markører, og legger stor vekt på at resultatene skal være reproduserbar. Målet er å definere et panel av biomarkører som sammen med TNM stadium vil gi et pålitelig estimat av aggressiviteten og behandlingsresponsen til en tumor. Dette kan bidra i mer individtilpasset behandling, samt åpne for nye behandlingsstrategier. 

For mer info kontakt: Lars Uhlin-Hansen: lars.uhlin-hansen@uit.no