Får skryt for forskning, utdanning og samfunnsbidrag
Kritisk gjennomgang
Evalueringen av humanistisk forskning i Norge ble satt i gang i 2015, og for første gang på over 30 år ble hele den humanistiske bredden vurdert. Fordelt på åtte fagpanel har 54 internasjonale fageksperter sett på forskning, utdanning og humanioras samfunnsbidrag generelt. I tillegg har de gjort vurderinger av hvert enkelt universitet i Norge, helt ned på forskningsgruppenivå.
Manglende internasjonalt fokus
Ett av hovedtrekkene i tilbakemeldingen fra fagekspertene, er at de norske, humanistiske forskningen bør ha et mer internasjonalt fokus både når det gjelder samarbeid og spredning av resultater.
– Humanistisk forskning i Norge holder høy kvalitet og er naturlig nok ofte knyttet til norske tema og kontekster. Samtidig mener vi at det er rom for å kunne stille spørsmål om hvordan tema og problemstillinger kan relateres til internasjonale fenomen som er sammenlignbare, sier Shearer West, som har ledet arbeidet med evalueringen.
Enig
I rapporten får mange av forskningsgruppene ved UiT skryt for sitt internasjonale fokus og samarbeid og for å tenke tverrfaglig.
– Samtidig er tilbakemeldingen tydelig på at også vi har et forbedringspotensial her, spesielt når det gjelder rekruttering, internasjonalt samarbeid og internasjonal publisering, sier dekan Sonni Olsen. Fredag deltok hun i en paneldiskusjon under lanseringen av evalueringsrapporten hos Forskningsrådet i Oslo, og Olsen sa at hun var svært fornøyd med tilbakemeldingen fra de internasjonale faggruppene.
Stolt
– Vårt bidrag til evalueringen har vært en lærerik og arbeidskrevende prosess, sier Olsen. Rett over sommeren starter arbeidet med å analysere innholdet i evalueringen for å kunne gjøre både praktiske og strategiske justeringer helt ned på forskningsgruppenivå.
– Vi kommer til å arrangere seminarer og jobbe med rapportens konkrete anbefalinger. Vi ser at forskningsgruppene har noe å lære av hverandre, at de har ulike styrker og svakheter. Evalueringen blir derfor et godt verktøy til blant annet kvalitetssikring, erfaringsutveksling, og den vil være med på å skape læring, bevisstgjøring og stolthet blant både forskere og ledelse, sier Olsen.
Her finner du evalueringene og rapportene fordelt på fagområder
Her finner du Forskningsrådets konklusjon: Norsk humaniora er i god form, men trenger bedre styring.
Her er rapportens generelle anbefaling til alle universitetene i Norge:
- Det er behov for at både den norske Regjeringen og hver enkelt institusjon utvikler tydeligere strategier og sterkere prioriteringer for humanistisk forskning, som tar hensyn til styrker og svakheter i forskningssystemet og de tilgjengelige ressurser
- Hvis høgskolene skal produsere forskning av høy kvalitet er det behov for å rekruttere flere ansatte med doktorgrad og tilby tilstrekkelig tid til forskning. Uten tilstrekkelig forskningstid vil høgskolenes ansatte aldri nå høy forskningskvalitet.
- Det er for mange forskere i Norge med svært få eller ingen publiseringspoeng. Når begrensede ressurser skal fordeles er det viktig å sørge for at svake prestasjoner ikke belønnes.
- Norske forskere innen humaniora bør ta sikte på å publisere mer i internasjonalt ledende tidsskrifter og på internasjonalt ledende forlag.
- Nesten alle de evaluerte institusjonene kan forbedre sine internasjonale strategier, for eksempel ved tiltak som å invitere internasjonale gjesteforskere, publisere i internasjonalt ledende tidsskrift, gi støtte til mobilitet for vitenskapelig ansatte og stimulere til flere søknader om EU-midler.
- Både institusjonene og Forskningsrådet bør ta lærdom av vellykkede forskergrupper, og bidra til deling av god praksis. Forskergrupper bør gi mer forutsigbare muligheter for forskere tidlig i karrieren til å arbeide sammen med etablerte forskere.
- Institusjonene bør ha mer oppmerksomhet på bemanningsplaner og generasjonsmessig fordeling i forskerpersonalet.
- Regjeringen og institusjonene bør arbeide for å reversere den bekymringsfulle nedgangen i andel kvinner blant postdoktorstipendiater i humaniora, og styrke karrieremuligheter for kvinner for å bedre kjønnsbalansen blant professorer.
- Hvis institusjonene ønsker å styrke forskning i moderne språk og litteratur (fremmedspråk), vil det være nødvendig å se nærmere på strukturen i utdanningsprogrammene.
