Våre nye stipendiater: Sverre Magnus Salvesen
Vi vil i tida framover presentere stipendiatene som har begynt det siste studieåret og de som kommer til. Slik kan både kolleger, forskere utenfra og alle andre få vite mer om hva våre kommende doktorer jobber med bak kontordørene!
Denne uken får du vite om hva stipendiat Sverre Magnus Bergslid Salvesen holder på med på kontoret:
– Kan du fortelle litt om bakgrunnen din før du begynte som stipendiat?
– Jeg er jo Tromsøgutt og har studert juss her ved UiT, fra 2008 til 2013. Etter det jobbet jeg tre år, først som advokatfullmektig, siden som advokat med bevilling, på et advokatkontor i Trondheim. I 2016 begynte jeg som stipendiat her, forteller Sverre Magnus.
– Hva er tittelen på avhandlingen din og hva handler den om?
– Den heter «Etablering av rettsvern mot kreditorekstinksjon», og handler om hvordan man beskytter formuesverdier mot kreditorbeslag. Det kan for eksempel være ved konkurs eller gjeldsforfølgning. Jeg skriver fra perspektivet til rettighetshaveren som ønsker å verne formuesverdien sin, forklarer Sverre.
Han gir et eksempel:
– La oss si at du har kjøpt en ny sykkel, men at butikken ber om at de kan få beholde sykkelen noen dager til som utstillingsmodell. Siden du vil rydde i garasjen først, er det ok for deg. Så går selger konkurs. Du har da en eierinteresse i sykkelen, men konkursboet har interesse i å beslaglegge og selge sykkelen din for å dekke selgerens gamle gjeld. Her kan det oppstå tvil om hvem som skal få sykkelen, forklarer han.
– Hvorfor valgte du dette temaet?
– Da jeg gikk 3. året på studiet hadde vi dynamisk tingsrett. Vi hadde en veldig bra seminarleder, som ga spennende oppgaver. Det var da jeg fikk idéen til masteroppgaven min, med ham som veileder, og det gikk på problemstillingen om forskuddsbetaling, forteller Sverre.
Han fortsetter:
– Jeg synes det er interessant å tenke på hvordan du beskytter dine verdier - og verdier kan være så mangt; det kan være selskapsrettslig «goodwill», altså omdømmet til en bedrift. Det kan også være kundelister og selskapsnavnet. Eller for eksempel planteforedlingsrettigheter! utbryter Sverre engasjert, og eksemplifiserer:
– La oss si at du har videreutviklet en planteart - da handler det om rettighetene til å benytte seg av den. Det kan også være designet til en populær strikkegenser. En bank kan få panterett i designet hvis de gir deg lån. Det er masse man kan tenke seg! Lovverket er så spredt, så litt av oppgaven min er å lage litt system i galskapen, he he. Det fins i dag et nesten ubegrenset antall formuesgoder som det er mulig å ha rettigheter i, forteller Sverre med tydelig entusiasme.
– Hva er det beste og det verste med å være stipendiat?
– Det beste er at man er i en utrolig privilegert situasjon: å få bruke fire år av livet på å fordype seg i et eget valgt tema, mener Sverre, og legger til:
– I advokatbransjen er tida og pengene til klienten alltid ei begrensning. Det er befriende å kunne bruke tid på et tema. I tillegg er det på et personlig plan et utrolig hyggelig miljø her. Jeg synes også det er givende å undervise.
– Det vanskeligste er vel at man blir mye sittende alene, siden det er et så selvstendig arbeid. Men egentlig synes jeg det er helt greit. Det blir en slags dannelsesreise. Man lager noe fra grunnen av, og jeg tror man vokser på det, mener Sverre.
– Hvorfor ønsket du å ta en doktorgrad?
– Først og fremst fordi jeg var akademisk nysgjerrig på fagområdet. I tillegg var det en gulrot for meg å komme tilbake til Tromsø. Men jeg ønsker meg en akademisk karrierevei, forteller Sverre.
Når han sammenligner med livet som advokat, er det veldig forskjellig.
– Når man er advokat, kartlegger man hva som har skjedd, og må få det rettslige til å passe inn i sin klients sak. Man står ikke fritt – man skal tale i sin klients favør. Som forsker stiler du deg nøytral til retten, man har et mer åpent syn for det. Man undersøker problemstillingen fra flere vinkler. Man tenker ikke «hvordan presentere dette for å overbevise en domstol?» , men er fri til å spørre «er dette logisk – bør det være sånn?» mener han.
– Hva vil du bruke doktorgraden din til?
– Forhåpentligvis vil jeg yte et bidrag til fagområdet, og skape debatt. Det er også stas med en doktorgrad fra Det juridiske fakultetet i Tromsø. Jeg vil gjerne være med på å styrke det formuerettslige miljøet på fakultetet, avslutter en smilende stipendiat – før han igjen gir seg i kast med pc´en for å rekke neste innlevering til veilederen.
