Historien om krigsfangene blir tema på Lørdagsuniversitetet i Alta

Historiker og instituttleder ved Barentsinstituttet, Marianne Neerland Soleim, vil lørdag 11. Mars på Scandic hotell i Alta fortelle om krigsslavene i Finnmark, med vekt på Alta-området. Dette Lørdagsuniversitetet er med i programmet til Finnmarksløpet og Borealisfestivalen.
I november 1941 hadde Stalag 330 i Alta 447 sovjetiske krigsfanger. På grunn av at de første skipene med sovjetiske krigsfanger ble sendt direkte til havner i Nord-Norge, hadde Stalag 330 et forholdsvis høyt antall fanger tidlig og 1. februar 1942 var leiren oppført med 2263 sovjetiske krigsfanger. Leiren var en samleplass før krigsfangene ble sendt ut til ulike arbeidsoppdrag. Totalt i Norge var det over 100.000 krigsfanger. 2/3 av disse havnet i Nord-Norge og mange i Alta og Finnmark.
I foredraget vil historikeren berøre kontakten mellom nordmenn og krigsfangene. I tillegg vil hun fortelle hva som skjedde med dem mens de var i Alta. I Alta er det registret 312 som døde, mange oppført med ukjent dødsårsak, noen med sykdom som årsak, mens andre ble skutt under fluktforsøk.
Om Marianne Neerland Soleim og hennes forskning:
Hennes doktorgrad om sovjetiske krigsfanger i Norge havnet på topp-10-liste over de viktigste bøkene om andre verdens krig.
Marianne Neerland Soleim er også bokaktuell med «Operasjon Asfalt» av, utgitt på Orkana Akademisk forlag i 2016. Boka handler om hvordan norske myndigheter i 1951 flyttet gravene til sovjetiske krigsfanger som var spredt omkring i landsdelen til en sentral gravplass på Tjøtta. Hun har fått personlig hilsning og takk fra Russlands president Vladimir Putin da hun har lagd en søkbar database over navnene på sovjetiske krigsfanger i Norge. På grunn av denne databasen har pårørende fått vite hva som har skjedd med sine kjære og har tatt turen til Norge for å besøke gravstedene.
Nordnorsk krigshistorie:
UiT Norges arktiske universitet har startet opp et stort nasjonalt krigsforskningsprosjekt “En verden i total krig: Norge 1939-1945”.
Nå skal krigshistorien skrives på nytt, med perspektiv fra nord om nord. Arbeidet er femårig og avsluttes i 2021.Marianne Neerland Soleim leder ett av de fire prosjektene som inngår i dette dokumentasjonsarbeidet. Prosjektet heter “Hverdagsliv og minoriteter i nord: Sammenligning og perisentrisme".
Dette prosjektet skal se på den tyske okkupasjonen og dens virkninger på Nord-Norge, Nordvest-Russland og Nord-Finland, med særskilt blikk på hverdagsliv og livssituasjonen til minoriteter.


