SV-fak. + Hum-fak.= sant?
Innad i gruppa er man derimot ikke enige om hvilke andre enheter som skal inngå i det sammenslåtte fakultetet (se egen sak). Mindretallet vil at Det juridiske fakultet skal innlemmes i et sammenslått SV-fak./ Hum-fak., men det vil ikke flertallet.
– Et avslappet forhold til det
![]() |
| Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Foto: Lars Nordmo |
– Blant de ansatte er det nok likevel delte meninger om en slik sammenslåing. Blant instituttlederne også – noen ivrer mens andre er mer skeptiske, men de fleste har nok et avslappet forhold til dette, sier fakultetsdirektør ved SV-fak., Jørgen Fossland.
Han forteller at de to fakultetsstyrene allerede i fjor vedtok at de ønsket å utrede nærmere hvilke muligheter og utfordringer som ligger i en sammenslåing. Det har også vært avholdt et fellesmøte med alle instituttlederne ved SV-fak. og Hum-fak.
– I forkant av denne rapporten har vi dessuten nedsatt et internt utvalg som skal se nærmere på saken. Utvalget vil komme med en anbefaling i neste uke. Mandag 28. april skal SV-fak. behandle de ulike forslagene fra arbeidsgruppa og noen dager etter skal Hum-fak. gjøre det samme. Så vi får vente og se hva som blir utfallet, sier Fossland.
Vil beholde fakultetsstatusen
Det er heller ingen ny tanke å slå Det juridiske fakultet (Jur.fak.) sammen med SV-fak. og Hum-fak. Denne ideen har tidligere ikke vakt særlig begeistring hos de ansatte på Jur.fak. Det gjør den fremdeles ikke.
– Vi har tidligere gitt veldig klart uttrykk for at vi ønsker å være et selvstendig fakultet. Hovedgrunnen til det er hensynet til rekruttering av ansatte og studenter. Det juridiske fakultet er jo blitt en kjent merkevare. Å bli et institutt vil gjøre oss mindre synlig, sier dekan ved Jur.fak., Trude Haugli.
De var tidligere et institutt og det ønsker de ikke å gå tilbake til.
– Vi føler heller ikke at vi naturlig hører hjemme i ett fakultet sammen med samfunnsfag og humanistene. De andre universitetene som tilbyr rettsvitenskap i Norge har jo egne fakulteter. Vi driver med profesjonsutdanning og forskningsmessig benytter vi også en annen metode enn for eksempel samfunnsfagene gjør, sier Haugli.



