Dommere kan kamuflere feil i en «ullen» dom
Dette har førsteamanuensis Jussi Pedersen ved Det juridiske fakultetet ved UiT skrevet om i den nylig publiserte boka Begrunnelse av rettsavgjørelser, utgitt på Universitetsforlaget.
Viktig for rettsstaten
I boka antyder Pedersen hvordan en god dom skal skrives og hva en god dom bør inneholde (se faktaboks).
– Hvorfor er det viktig hvordan dommen skrives?
– En rettsavgjørelse har fundamental betydning for rettsstaten Norge. Når dommen skrives klart og systematisk så kan ankeinstansen lettere utøve sin kontrollfunksjon, sier Pedersen.
Skal kunne kritiseres
Han bruker Breivik-saken som eksempel – en sak mange har kritisert.
– Den er mye kritisert fordi den er skrevet godt og klart, og det gjør det lettere å kritisere innholdet. Og slik skal det være. Man skal kunne skjønne hva som har skjedd i hodet til dommeren. Det er lettere å skjule "feil" i en domsavgjørelse som er en ullen grøt av ord, mener rettsforskeren.
Gjøres garantert med vilje
– Fins det dommere som med vilje skriver «dårlige» dommer?
– Ja, det blir garantert gjort med vilje noen ganger for å kamuflere feil, mener Pedersen.
– Det kan være at dommeren er i tvil, er redd for å ta feil eller – enda verre – har sympati for en av partene i saken. Det siste er ikke en legitim grunn, derfor pakkes det inn i utydeligheter, forklarer førsteamanuensisen.
Ikke strenge regler
I domstolene kommer altså rettsavgjørelsen eller dommen til uttrykk i en tekst. Det fins regler for hvilke ord dommerne skal sette ned på papiret. Men reglene har tradisjonelt ikke vært særlig strenge. Pedersen forteller at vi i Norge har stor frihet til hvordan man kan utforme en dom. I for eksempel Tyskland er det mer formelle krav til hvordan man skriver rettsavgjørelser.
Samfunnet krever rasjonell forklaring
Han mener det er viktig med klare dommer fordi det i vårt rettssystem har det skjedd ei utvikling fra autoritet, som var idealet før i tida, til rasjonalitet. Før i tida aksepterte allmennheten bare en dom; det var dommeren som var den autoritære, som nærmest «satt på fasiten.»
– I dag krever derimot samfunnet en rasjonell forklaring på hvorfor dommen ble som den ble. Og da må dommen være klart og tydelig skrevet, mener Pedersen.
Jobbet selv i Høyesterett
Boken er basert på Jussi Pedersens avhandling for Ph. d.-graden i rettsvitenskap. Før det, jobbet han tre år i Høyesterett, i en periode da Høyesterett behandlet flere prinsipielle saker om begrunnelse. Det var da han fikk idéen til avhandlingen.
Dommere under arbeidspress
– Er det et problem at det skrives mange dårlige dommer i Norge?
– Nei, jevnt over er norske dommer veldig gode. Det fins både evne, vilje og bevissthet rundt dette.
Men tidvis er dommerne under et sterkt arbeidspress, og det kan påvirke hvordan dommen skrives, sier Pedersen.
Møtte seg selv i døra
Han har personlig erfaring med nettopp det.
– Etter at jeg hadde skrevet Phd-avhandlingen min, fikk jeg selv jobb som lagdommer. Da møtte jeg meg sjøl i døra av og til. Det var tidvis utfordrende å følge sine egne strenge krav i en hektisk dommer-hverdag, smiler Pedersen.
Kravene blir strengere
Hvordan er behovet i det norske rettssystemet for veiledning for å skrive en god dom? Vi spurte en rettsforsker ved Universitetet i Bergen:
– I løpet av de siste tiårene har det blitt stilt strengere krav til hvordan en dom skal skrives, hva den skal inneholde, hvordan den skal bygges opp og så videre. At kravene har blitt strengere, skyldes blant annet at Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD) har stilt slike krav. Og i tillegg til at de rettslige kravene har blitt strengere, er det nok i dag i større grad enn før en forventning at dommer blir formulert slik at også andre enn partene kan få glede av den. Hvis dommen er avsagt av Høyesterett, vil det gjerne også forventes at dommen utvikler retten. Og hvis en videre utvikling av retten skal være vellykket, må jo dommen være klar nok og godt nok begrunnet, sier jusprofessor Magne Strandberg ved UiB.
Kan få stor betydning
Strandberg mener Pedersens bok vil kunne få stor betydning både for dommere, jurister i offentlig forvaltning, de som jobber med juss innen akademia, samt for advokaten som for eksempel vurderer om hun skal anke en dom hun mener er for svakt begrunnet.
Hvordan skrive en god dom?Hvordan skriver man så en god dom? Det er komplisert fordi det er mange perspektiver å ta hensyn til, ifølge Jussi Pedersen: – Først er det selvsagt perspektivene til de to forskjellige partene i saken som må komme klart fram. Vindu inn for allmennheten Deretter er det allmennhetens perspektiv, og det er et sentralt hensyn. – En dom er et vindu inn i resultatet av den dømmende virksomhet. Allmennheten har stort sett tilgang til rettssalen. Men dommen avsies som regel etter at rettssaken er ferdig. Kun en sjelden gang leses den opp i rettssalen, men som regel ikke. Derfor må allmennheten kunne forstå den skrevne dommen, forklarer Pedersen. Grunnlag for anke Et tredje perspektiv man må ta hensyn til er domshierarkiet, det vil si hva domstolen over trenger å vite hvis saken ankes. En sak kommer jo først opp i tingretten, deretter kan den ankes til i lagmannsretten og til slutt til Høyesterett. Da må ankeinstansen ha klar informasjon i dommen. Internasjonalt Et fjerde perspektiv er hva internasjonale domstoler trenger å vite. For eksempel kan saker som har med internasjonale menneskerettigheter tas opp i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Pedersen bruker som eksempel en sak om brudd på retten til privatliv. Da må dommen være forklart slik at menneskerettighetsdomstolen i Haag kan forstå hvorfor det for eksempel fra statens side ble gjort unntak fra retten til privatliv i en sak. I strid med grunnloven? Til slutt er det maktfordelingsperspektivet å ta hensyn til, det vil si hvis man mener en lov Stortinget har vedtatt er i strid med grunnloven. Da blir rettsavgjørelsen domstolenes forklaring til lovgiver om hvorfor en lov er i strid med grunnloven.
Les om boka her: Begrunnelse av rettsavgjørelser: Jussi Erik Pedersen, Universitetsforlaget 2016. Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen har denne kommentaren om boka: «Jussi Pedersens avhandling om begrunnelse av rettsavgjørelser er et prinsipielt anlagt arbeid, som går til kjernen i det juridiske håndverket. Tidløs, men samtidig meget aktuell. (…) Den problematiserer sentrale elementer i den juridiske beslutnings- og rasjonaliseringsprosessen på en innsiktsfull, engasjert, tankevekkende og lærerik måte.»
|
