Kan slippe unødvendig behandling
Pasienter som er rammet av en tarmsykdom bekymrer seg ikke bare for sykdommen i seg selv, men også alle bivirkningene behandlingen kan føre til. Men kanskje kan den avsluttes tidligere?
Om lag 12 000 mennesker i Norge lider av inflammatoriske tarmsykdommer (IBD), som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. Dette er kroniske infeksjoner i tarmen, og foreløpig finnes det ingen kur. Den gode nyheten er at dagens behandling ofte kan holde sykdommen i sjakk. Den dårlige nyheten er at denne behandlingen medfører få, men plagsomme og alvorlige bivirkninger. Latente sykdommer kan også utløses eller forverres.
Etter en stund er ikke behandlingen for sykdommen lengre like effektiv, og en tredjedel av pasientene hadde gått i remisjon selv uten noen behandling. Problemet har vært at man ikke har hatt noen sikre medisinske kriterier for når man burde avslutte behandlingen, men dette er i ferd med å forandre seg.
Utviklet ny metode
Jon Florholmen har sammen med forskningsgruppa Gastroenterologi og ernæring ved UiT – Norges arktiske universitet, utviklet en metode for å avgjøre når man burde avslutte behandlingen av IBD, uten at pasienten er i fare for et snarlig tilbakefall av sykdommen.
Den nye metoden for å bestemme når man kan stoppe behandlingen av IBD har fått internasjonal oppmerksomhet. Forskningsgruppa har tidligere fått 3 års støtte fra Norsk forskningsråd (NFR) for en nærmere kommersialisering av produktet, og nå har forskningsgruppa blitt bevilget enda mer penger for å utvikle et ferdig produkt.
Sammen med Norinnova Technology Transfer og en foreløpig hemmelig internasjonal partner, får forskningsgruppa 1,5 millioner kroner fra FORNY2020 for å verifisere test-kittet de har utviklet. Målet er at den skal være på markedet innen tre år, og kunne brukes på alle sykehus. FORNY 2020 er Forskningsrådets program for å bringe resultater fra offentlig finansierte forskningssintutisjoner fram til markedet.
– Vi synes det er svært gledelig at Forskningsrådet ser potensialet i forskningsresultatene fra Jon Florholmen og kolleger, og at de ønsker å støtte dette verifiseringsprosjektet fram mot kommersialisering, sier Line Bøe Setså fra Norinnova Technology Transfer. Norinnova samarbeider med forskere med innovative ideer med kommersielt potensial, og målet deres er at forskningsresultatene skal bli brukt i markedet.
Bekymret for bivirkninger
Moderate til alvorlige tilfeller av inflammatoriske tarmsykdommer blir behandlet med såkalt biologisk behandling, også kalt anti-TNF. Denne behandlingen gis som infusjoner på sykehuset.
– Biologisk behandling har revolusjonert behandlingsalternativene for denne sykdommen, og mange kan nå leve helt greit, forteller Florholmen.
– Imidlertid er behandlingen svært kostbar, og den kan medføre alvorlige bivirkninger. Men det viktigste er at vi ikke har noen kriterier for hvor lenge vi skal behandle pasienten. Ca. 30-50 % av pasientene kan stoppe behandlingen etter hvert, men vi har ingen sikre stopp-kriterier for denne behandlingen.
Testen utviklet av forskningsgruppa kan fortelle hvilke pasienter som burde starte behandling så tidlig som mulig, når den burde avsluttes, og hvem som ikke vil ha effekt av behandlingen i det hele tatt.
– Pasientene som har prøvd ut denne testen er bekymret for bivirkningene av sykdomsbehandlingen, så de er fornøyde med at de kan finne ut om den er nødvendig, forteller han.
Sparte 16 millioner kroner
Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har prøvd ut denne testen, og de økonomiske følgene har vært store.
– I 2013 har vår avdeling på sykehuset spart hele 16 millioner kroner, forteller Florholmen.
Hvis man vet hvor behandlingen skal settes inn kan man redusere bruken av svært kostbare medisiner, og samtidig sørge for at legene får bedre tid til å behandle de aller sykeste pasientene.
– EU alene kan spare 250 – 600 millioner euro årlig på å bruke denne testen, mener han.
Bøe Setså ser også optimistisk på framtiden.
– Både pasienter, leger og samfunnet vil ha stor nytte av denne løsningen, mener hun.
Hard konkurranse om eksterne midler
I forskningsverden har UiT i mange sammenhenger lidd under at det er et lite universitet, og eksterne midler har vært vanskelig å få. Innovativ forskning er utfordrende, særlig for små forskningsmiljø.
– I prinsippet må man finne en nisje for å se om vi med de ressurser vi har kan etablere nyskapninger som har kommersiell interesse, og som er til nytte for pasienter, forteller Florholmen.
– Her i Tromsø har vi gjennom et årelangt forskningsprosjekt greid å finne metoder for å bedre tilbudet til IBD pasienter samtidig som man kan spare betydelige behandlingskostnader. Dette har også medført at vi lettere kan få eksterne midler og nå midler gjennom innovasjonsstøtte fra NFR.
Bevilgninger er ingen selvfølge, og hvis man skal få tak i eksterne midler må man jobbe bevisst for å skaffe dem.
– Vi har ikke hatt det nødvendige utstyret eller midlene til å nå opp i konkurransen om forskningsmidler. Dette prosjektet har vi jobbet med i femten år, og endelig ble vi tildelt midlene, forteller han.
Nye arbeidsplasser?
Florholmen håper at prosjektet skal få ringvirkninger, og på sikt kunne skape flere arbeidsplasser i Tromsø.
Pågående forskning ved UiT leter etter nye biomarkører som kan fortelle noe om framtidig sykdomsforløp og valg av behandling.
– Dette forsterker behovet for videre utvikling av bioteknologimiljøet i Tromsø, mener han.
– Tromsø er som skapt for å utvikle bioteknologi. Det er ingen grunn til at vi ikke skal lykkes!
Les også: Tre forskningsgrupper ved UiT får Toppforsk-bevilgning
Les også: 1 av 20 får tarmkreft: Verdens største tarmpolyppstudie i gang
