Mysteriet om det rosa slimet

Denne uken har forskere og studenter ved UiT skapt store overskrifter i media med et rosa slim.
Bludd, Ellen Kathrine
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Ellen Kathrine Bludd
Publisert: 13.11.15 00:00 Oppdatert: 15.11.15 00:35

En rekke forskjellige maneter ble funnet undervisningstokt med UiT. Blant annet denne glassaktige "kllinkekule"-arten. Foto: Roger B. Larsen

Studenter og lærere fra Norges fiskerihøgskole har den siste uken vært på det årlige undervisningstoktet for å lære om havets økosystem og forskningsmetoder, i områdene Lyngen og Kvænangen med forskningsfartøyet Helmer Hanssen

– På denne turen fant vi mindre fisk og reker enn tidligere år, men til gjengjeld store mengder maneter, inklusive en art som fram til nå har vært ukjent for oss her nord, sier forsker Roger B. Larsen fra Norges Fiskerihøgskole. Han forteller at det i de dypeste lagene av maneter finnes et mange meter tykt lag av et klebrig, seigt, rødt, slimaktig stoff.

Saken om det rosa slimet har denne uken spredt seg i landsdekkende media og til om med til britiske BBC.

Les også: Norway: Purple 'jellyfish slime' coats northern fjord

Fiskere i området har siden tidlig i høst også støtt på det forunderlige tilfellet i fjordene i deler av Nord-Troms. De har beskrevet det som et uforklarlig rødt slim i havet, som fargelegger alt av fiskeredskaper og tauverk i sjøen.

Ufrivilling fangst av maneter da Fiskerihøgskolen var på undervisningstokt. Foto: Roger B. Larsen

Slimete manet-arter

Studentene øver seg på disse toktene på bruk av avanserte ekkolodd for å måle mengde fisk, utstyr for å samle inn hydrografiske data, prøvetakings trål for ulike fiskeprøver, seleksjon og bifangst reduksjon, innsamling av kysttorsk-data, med mere. Men både forskere og studenter ble mer og mer interessert i å løse «slim-mysteriet». 

Les også: Mystisk rosa slim i fjorden bekymrer fiskerne 

– Jeg understreker at jeg og mitt team ikke er videre bevandret ut i vitenskapen rundt maneter, men vi har fått litt hjelp fra bl.a. spesialister fra Havforsknings-instituttet, sier Larsen.

– Størstedelen av manetene synes å være av typen «agurkmanet» (Beröe cucumis) ribbemanet, vi finner også noen få «kobbespy» som er en dypvannsmanet av arten Periphylla periphylla.  Vi finner store mengder av en manet-art jeg aldri har sett i min tid i dette økosystemet. Disse manetene ser ut som glassaktige egg; «klinkekuler» ca. 20 mm i diameter med en firedelt, gulaktig kjerne. De kan være av arten Tiaranna rotunda, som visstnok har vært observert opp mot Trøndelag tidligere. Vi holdt noen av manetene i vanntank i over et døgn og i løpet av denne perioden produserte de et mer gulaktig, slimlignende stoff, forteller en entusiastisk forsker. 

 

Trålen var full av rosa slim etter forsøk i Lyngenfjorden. Foto: Roger B. Larsen

Tråleproblemer

Larsen forteller at manet-beltet har en tjukkelse på inntil 200 meter, og ligger som et sammenhengende teppe over hele ytre del av Lyngenfjorden og deler av ytre Kvænangen.

– Vi snakker millioner av kubikkmeter og det synes som om manetene samles på de dypeste feltene, hvor det trolig er mer strømstille enn i andre områder. Vi har gjennom de siste dagene fått bekreftet at det er enorme mengder rødt, slimaktig stoff nede mot havbunnen, spesielt i de siste 15-20 over bunn og ned. Tettheten er så stor at det oppfattes av ekkolodd som om det var tette fiskestimer, sier Roger B. Larsen.

Da Larsen og co. forsøkte å gjøre tråleforsøk sist helg, i ytre del av Lyngen, kom trålen opp med store mengder maneter og tilnærmet ingen fisk eller reker. Trålenettet var i tillegg tildekt av rødt og tjukt slim.

– Trålnettet var så tettet at vi mistet dørspredning slik at trålen begynte å klappe sammen. Det var helt tydelig at slepemotstanden økte betraktelig, forteller Larsen.

Les også: – Fant noe helt nytt da vi undersøkte det røde slimet

Uløst mysterium

Forskerteamet har nå satt kursen mot Svalbard og det nordøstlige Barentshavet for i løpet av de neste 3 ukene å gjøre diverse forskningsforsøk. De forteller at på vei nordover stoppet de i ytre del av Lyngenfjorden for å forsøke å ta undervannsbilder av det røde mysteriet, og for å ta nye prøver som kunne sendes til Havforskningsinstituttet i Bergen og Tromsø for videre analysering.

Mysteriet er ennå ikke løst, men både forskere og andre har kommet med forslag på arter og forklaringer på hvordan slimet har blitt dannet.

Fortsettelse følger...

Les også: Er det bakterier, forurensning eller stammer det fra oppdrettsnæringen? 

Bludd, Ellen Kathrine
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Ellen Kathrine Bludd
Publisert: 13.11.15 00:00 Oppdatert: 15.11.15 00:35
Vi anbefaler