Fra fangstmann til forsker
Dette intervjuet ble publisert første gang i Nyheter fra Institutt for arktisk og marin biologi, mars 2014.
 |
| Fangstmann Arnoldus Schytte Blix i 1969. Foto: privat |
I 1969 dro Arnoldus Schytte Blix ut som fangstmann i Nordishavet på treskuta “Fortuna”. - Vi var 17 mann som bodde sammen i 54 døgn. Mannskapet bodde i 10-manns lugar hvor det var ett toalett og ingen dusj. Det eneste vannet vi hadde var smeltet is. Det var det du kan kalle en ordentlig tur, forteller Blix.
Teknologisk utvikling
I 1983 var han en av de første som kjøpte en computer på UiT. - Det var en IBM som kostet 80.000 kr, og diskettene var så store som suppetallerkener, forteller Blix. - Artikler ble tidligere skrevet på skrivemaskin, og når vi skulle kopiere noe brukte vi blåpapir. Artiklene ble sendt inn til internasjonale tidsskrifter i 3 papirkopier i konvolutt med frimerke på, fortsetter Blix. De siste årene har Blix blant annet studert sel-vandring i Antarktis via satellitt og fjernmåling. Det er litt av en utvikling han har vært med på ved UiT Norges arktiske universitet.
| Blix ble tidlig bitt av "polarbasillen". Foto: privat |
Bitt av polarbasillen
Blix vokste opp på landet og ble tidlig interessert i natur og spesielt dyr. Han ønsket i utgangspunktet å bli veterinær, men tenkte etter hvert på marinbiologi. Da han under studiene fikk delta i eksperimenter med dyr fant han ut at det var nettopp dette han ville jobbe med. I 1966 fikk han som 18-åring muligheten til å reise som assistent for Polarinstituttet til Svalbard, hvor han ble “bitt av polar-basillen”, som han selv sier. Tre år seinere reiste han på Nordishavet, og etter disse to store opplevelsene i Arktis bestemte han seg for at han ville jobbe med polare dyr. I 1973 tok Arnoldus doktorgrad ved Universitetet i Tromsø. Kort tid etterpå reiste han til Universitetet i Fairbanks, Alaska, hvor han var ansatt som førsteamanuensis i tre år. Han etablerte et godt samarbeid der, og forskningssamarbeid med både moskus og reinsdyr har blitt videreført etter han kom tilbake til UiT. I 1979 ble avdelingen for Arktisk Biologi etablert med Blix som foregangsmann og leder. Avdelingen har betydd mye for Blix, og han trives så godt at han fortsatt vil være der som professor emeritus.
Mer tid til forskning
Forskningskarrieren til Blix har gitt ham muligheten til å reise på fire ekspedisjoner til Antarktis og utallige ekspedisjoner til Arktis. I 1995 fikk han muligheten til å seile rundt hele Antarktis med et amerikansk skip. Forskningen har gitt han friheten til å gjøre det han hadde lyst til og utforske det han syntes var spennende. Blix forteller at pionertiden for forskning i Tromsø var en sammenhengende opplevelse. Her var veldig gode muligheter for å forske i denne tiden. - UiT var et ideelt sted å være for kreative personer. I de senere år ble det flere regler, for eksempel HMS rutiner, noe det var lite av før i tiden, forteller Blix. Dette var også en av grunnene til at han nå ønsket å gå av med pensjon før tida. Han ville ha muligheten til å bruke sine aktive år til å fokusere på forskningen, slippe å drive med så mye administrativt arbeid, undervise og være bundet til å måtte være på plass til bestemte tider av året. Jeg så også tegn til forgubbing innenfor vårt forskningsmiljø og hadde derfor lyst til å slippe til nytt blod, sier Blix. Forskningsgruppen for Arktiske dyrs fysiologi har derfor fått inn en ny professor, David Hazlerigg, da Arnoldus Schytte Blix gikk av med pensjon.
 |
| Blix på elgjakt i Alaska. Foto:privat |
Godt samarbeid
Nå som Blix har blitt pensjonist nyter han tiden som emeritus. Han er fortsatt mye på kontoret og jobber med artikler og vitenskapelige prosjekter. Han har også blitt Honorary Fellow ved St. Catherine’s College ved Cambridge University, og planlegger å tilbringe en god del tid i dette meget inspirerende forskningsmiljøet. Men hjertet til Arnoldus Schytte Blix ligger fortsatt igjen i Arktis, blant sel og moskus. Boka om historien om Arktisk Biologi er en del av arbeidet han nå har prioritert. Han nytt å dykke inn i arkivene og minnene om alt han har vært gjennom sammen med sine gode kolleger. Han fremhever nettopp sine kolleger og studenter han har jobbet i team med opp igjennom alle disse årene. Selv om Blix har vært en mann med en kontroversiell stil og en del utfordringer på sin vei, så fremhever han de gode menneskene han har hatt rundt seg. Sammen har de fått frem gode forskningsresultater, og han syns det er fantastisk å oppleve at folk han har hatt som studenter nå er professorer og viderefører forskningsarbeidet som han selv er så stolt av å ha vært med på.
Jobb hardt
Blix har jobbet hardt, og det er også hans råd til de som er i starten av sin karriere. - Det finnes ingen erstatning for hardt arbeid, sier han. Blix mener at dagens studenter ikke jobber hardt nok. - Unge mennesker i dag ønsker høy levestandard helt fra starten, dette fører til at de må ha en jobb ved siden av studiene for å klare å opprettholde disse forventningene. Blix mener også at det er vanskelig å kombinere en forskerkarriere med familie. Han legger til at du bør jobbe med ting du syns er spennende. - Hvis du ikke helt vet hva du vil drive med, da passer du ikke inn i forskningen. Man må virkelig brenne for dette for å være villig til å jobbe hardt og være konkurransedyktig, mener Blix.
Kjøp boken
Boken Avdeling for arktisk biologi 1980-2010 er på 259 sider med over 200 illustrasjoner, og beskriver alle ansatte og studenter i perioden 1980 til 2010, samt forskning, ekspedisjoner, fester, undervisning, dyrehold, konflikter, infrastruktur og alle vår publikasjoner, samt et kapittel om flyttingen av Norsk Polarinstitutt, m.m.
Boken selges av Arnoldus Schytte Blix til kostpris NOK 300,-, og skaffes enklest ved personlig fremmøte på Arktisk Biologi, eller ved å legge NOK 300 i en konvolutt som sendes Blix med opplysning om postadresse.
