" /> " />

Lauvmakken er ikke alene!

Lauvmakken er en velkjent skadegjører i Nord-Skandinavisk fjellbjørkeskog. Men hvordan fungerer egentlig samspillet mellom dette skadeinsektet og andre dyr i fjellbjørkeskogen?

Master i biologi Ole Petter Laksforsmo Vindstad ved AMB  forsvarte 9.1 offentlig  for ph.d.-graden i naturvitenskap, avhandlingen:
"Cyclically outbreaking geometrid moths in sub-arctic mountain birch forest: the organization and impacts of their interactions with animal communities"
Revold, Jens
Publisert: 12.01.15 00:00 Oppdatert: 19.03.15 13:16

Bjørkemålere – eller “lauvmakk” på Nordnorsk lokalspråk – er planteetende insekter som har periodiske masseforekomster (utbrudd) i Nord-Skandinavisk fjellbjørkeskog. Utbrudd forårsaker stor

Foto: Ingjerd G. Nilsen

skade på bjørk og annen vegetasjon, og kan føre til massedød av skog over områder på hundrevis av kvadratkilometer. Vi vet lite om hvordan slik skogdød påvirker andre dyr i fjellbjørkeskogen. Å skaffe økt kunnskap om dette teamet er viktig for å forstå de økologiske konsekvensene av lauvmakkutbrudd. Et annet viktig spørsmål er hvorfor lauvmakkutbrudd oppstår. For å besvare dette spørsmålet trenger vi kunnskap om samspillet mellom lauvmakken og miljøfaktorer som den påvirkes av. Det er særlig viktig å forstå samspillet mellom lauvmakken og dens naturlige fiender, da fiender er en svært viktig dødelighetsfaktor for lauvmakken.        

 

I dette doktorgradsprosjektet undersøkte jeg kortidseffekter av skogskade forårsaket av lauvmakkutbrudd på fugle- og billesamfunn i fjellbjørkeskogen i Varanger i Finnmark. 3 – 5 år etter utbruddet var det overraskende små forskjeller i både fugle- og billesamfunnet mellom frisk bjørkeskog og skog som var påvirket av utbruddet. Dette til tross for at

utbruddet skapte svært omfattende og varig skogskade. Disse resultatene tyder på at fugle- og billesamfunn er tilpasset til å tåle at fjellbjørkeskogen blir skadd av lauvmakkutbrudd. I løpet av doktorgradsprosjektet har jeg også studerte samspillet mellom lauvmakken og en av dens viktigste naturlige fiendegrupper – snylteveps. Denne delen av prosjektet ble gjennomført i Troms. Viktige funn er at forekomsten av ulike snyltevepsarter varierer mye i tid og rom, og også mellom ulike arter av lauvmakk. Denne variasjonen i snyltevepssamfunnet synes imidlertid å ha liten innvirkning på den totale parasittismeraten som oppleves av lauvmakkbestander. Dette kan bidra til å minske variasjonen i den totale parasittismeraten i tid og rom, og derved gjøre parasittisme til en mer stabil dødelighetsfaktor for lauvmakken.  

Link to dissertation: http://munin.uit.no/handle/10037/7004

Kommsisjonen

Foto: Ingjerd G. Nilsen

Veilederkomité:

  • Professor Rolf A. Ims, AMB

  • Forsker Jane Uhd Jepsen, NINA 

Bedømmelseskomité:

  • Dr. Marc Kenis, CABIS Switzerland, Sveits (1. opponent)
  • Dr. Tea K. Ammunét, Department of Ecology, Swedish University of Agricultural Sciences, Sverige (2. opponent)

  • Professor Ivar Folstad, AMB, UiT (internt medlem og leder av komiteen)

Disputasen ble avholdt på engelsk og ble ledet av dekan Edel O. Elvevoll, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.

Personalia

Navnet mitt er Ole Petter Laksforsmo Vindstad og jeg er født (1982) og oppvokst i Mosjøen i Nordland fylke. Jeg gjennomførte Bachelor- og Mastergrad i biologi ved universitet i Tromsø i perioden 2006 – 2010. Siden 2007 har jeg vært tilknyttet Bjørkemålerprosjektet i forskningsgruppen Nordlige Populasjoner og Økosystemer ved institutt for Arktisk og Marin Biologi. Jeg har et bredt interessefelt innen økologi, men mine viktigste forskningsinteresser er årsaker til og konsekvenser av insektutbrudd.              

 

Kontaktinformasjon

Navn: Ole Petter Laksforsmo Vindstad    

Institusjon/institutt: Universitetet i Tromsø/Institutt for Arktisk og Marin Biologi    

Telefonnummer: (+47) 77646257     

E-postadresse: ole.p.vindstad@uit.no      

Webadresse til prosjektet: http://www.birchmoth.com  

Revold, Jens
Publisert: 12.01.15 00:00 Oppdatert: 19.03.15 13:16
Vi anbefaler