Hilde Leikny Sommerseth
Stillingsbeskrivelse
Jeg er professor i historisk demografi og faglig leder for Historical Population Data Lab (HistLab), tidligere kjent som Registreringssentral for historiske data (RHD).
Jeg har flere tiårs erfaring med å arbeide med mikrodata fra de historiske folketellingene og kirkebøkene i Norge, og har siden 2015 vært en partner i oppbyggingen av et historisk befolkningsregister for Norge. Dette registeret gjør det mulig for forskere å følge individer som bodde i Norge mellom 1801 og 1964, deres livsløpshistorie innenfor og på tvers av generasjoner.
I samarbeid med partnere ved Arkivverket, Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Norsk Regnesentral, Nasjonalbiblioteket og Norges Handelshøyskole utvikler HistLab-teamet automatiske rutiner for lenking av individer på tvers av blant annet kirkebøker og folketellinger, og HistLab er ansvarlige for å formatere registeret for bruk av det internasjonale forskningsmiljøet. Dette arbeidet innebærer også utvikling av en offentlig plattform med interaktive verktøy for analyse.
Forskningen min fokuserer på historisk demografi, med vekt på 1800- og tidlig 1900-tallet. Generasjonsstudier er kjernen i forskningsinteressen min, som strekker seg fra studier om dødelighet til forskning på husholdningssammensetning. Viktige emner er dødsårsaker, kjønnsforskjeller i sykdommer, humankapital, sosial ulikhet i helse, etnisitet, maskulinitet og aldring.
Jeg er redaktør for Historical Methods, A Journal of Quantitative and Interdisciplinary History og medlem av flere internasjonale rådgivende styrer relatert til befolkningsregistre, som Link Lives, the historical sample of the Netherlands, og Britain's first demographic transition: an integrated geography. For tiden er jeg også styremedlem i European Society of Historical Demography, styringskomiteen for SHiP+ “Studying the history of Health in (Port) cities”, og medlem av redaksjonsrådet for det norske medisinske tidsskriftet Michael.
Av eksternt finansierte prosjekter er jeg prosjektleder for et FRIPRO-finansiert prosjekt ‘Persistence or change? – Lessons from the introduction of the enhetsskolen in Denmark and Norway (2023-2027), og partner i infrastrukturen Historical Registers (2022-2029).
Error rendering component
Undervisning
HIS-1035 Slekta - den usedvanlige historien om vanlige mennesker
I dette emnet inviteres du til å forsøke deg som historiker, hvor livsløpsteori og historisk metode anvendes på et avgrenset tema: din egen eller andres slektshistorie.
Barndom, ungdom, voksenliv og alderdom er typiske faser i et livsløp, og over tid har hendelser som kjennetegner hver fase endret seg. Eksempler kan være alder ved giftermål, andel ugifte, antallet fødsler per kvinne (og mann), barnløshet, alder ved død og hva man døde av. Hendelsene som er nevnt kan likeledes variere avhengig av faktorer som sosial klasse og etnisk tilhørighet.
Gjennom studiet skal du lage din egen eller andres slektshistorie, og denne skal møtes med historikerens blikk og kildekritiske metode. Du skal formulere spørsmål med historiefaglig relevans og bruke sentrale kilder som kirkebøker og folketellinger med et kildekritisk blikk. Du kan velge mellom å studere livsløpene til flere generasjoner (som et familietre), studere livsløpet til ett (eller flere) familiemedlemmer, eller gjøre en dybdestudie i én spesifikk livsløpsovergang for én (eller flere) familiemedlemmer.
Emnet vil ta utgangspunkt i det nære (familiehistorie) og gjennom dette utforske en forståelse av individets representasjon, hvor kontinuitet og endring av livshendelser sees i et langt tidsperspektiv.
Emnet gikk første gang høsten 2024, og vil bli satt opp igjen våren 2026.
