Nobelaspirantene
![]() |
|
Har du sett en slik sensor før? Den likner ikke reint lite på en platespiller-pickup og monteres på hodet til rotta. Med den kan forskerne Kirsten Brun Kjelstrup og Vegard Heimly Brun ved Institutt for klinisk medisin, UiT, lese av hvordan aktiviteten i hjernecellene påvirkes av hormoner. |
Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen
Forskerparet Kirsten Brun Kjelstrup og Vegard Heimly Brun forteller entusiastisk om de ni årene i Trondheim, da de var en del av forskningsteamet til nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser. Der fikk de være med på å påvise de såkalte grid-cellene, som sammen med place-cellene utgjør et finmasket koordinatsystem i hjernen – eller ”hjernens GPS” om du vil. Det var oppstartsstemning og pionérånd av beste sort.
– Vi var begge med fra starten i Trondheim i 1998. Det var et lite team. Vi var færre enn 10 stykker og hele teamet fikk plass i ei 36 kvadratmeter stor leilighet da vi møttes for å spise pizza. Stemninga var elektrisk, det var eventyr – som å finne ei gullåre og følge det sporet, forteller Kirsten.
Hormonforskning
Siden 2011 har de hatt tilhold i Tromsø, etter å ha jobbet fire år som nyutdannede leger på Stokmarknes. I Tromsø startet han på kirurgen og hun på anestesien. Nå er de leger i spesialisering og deler tida mellom klinikken på UNN og grunnforskning på Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Inspirasjonen til nye problemstillinger får de fra klinikken, og nå bygger de opp et helt nytt forskningsteam som i skrivende stund teller syv stykker.
I laboratoriet undersøker de hvordan hormoner påvirker hjernecellene og stedssansen hos rotter. Det kan resultere i kunnskap som gjør livet bedre for oss når vi blir eldre, eller for de som sliter med posttraumatisk stress.
– Faktorer som alder, svangerskap og stress påvirker hormonnivåene i kroppen vår. Det som er så interessant er at de områdene i hjernen der vi finner place- og gridceller er de stedene der vi lager minner. Kan vi lære oss å bruke hormoner for å påvirke disse cellene, så kan vi også bruke hormonene til å bedre hukommelsen til eldre eller undertrykke negative minner hos tidligere intensivpasienter eller krigsofre, avslutter Vegard.
Om det blir en Nobelpris ut av forskninga deres en gang i framtida?
Kirsten Brun Kjelstrup og Vegard Heimly Brun har i alle fall gått en god skole.




