Treg DNA-analyse kan true rettssikkerheten
 |
| Toril Fagerheim, Lars Uhlin-Hansen og Thomas Berg venter utålmodig på at DNA-laben deres ved Rettsgenetisk senter i Tromsø skal få hjelpe til med å analysere DNA fra kriminalsaker. Foto: Elisabeth Øvreberg |
NRK har fått se Folkehelseinstituttets egne tall for saksbehandlingstid, og flere måneder i fjor klarte de ikke oppfylle kravene for saksbehandlingstid satt av Helse- og omsorgsdepartementet. Ifølge nrk.no bekymrer dette leder for politijuristene Sverre Bomander.
Erfaringsmessig forteller kollegene ham at de må forholde seg til saksbehandlingstider på fire til seks måneder, og da skjer det at saker blir henlagt.
– Det medfører rett og slett at mye kriminalitet ikke følges opp, mange som ikke blir straffeforfulgt og mange som ikke får oppklart sakene sine.
Les også: Opprørt over utsettelse av DNA-lab
Fare for rettssikkerheten
Bomander forteller NRK at tidsbruken på DNA-analyser i noen tilfeller bidrar i gal retning for rettssikkerheten.
– Det er åpenbart at dette ikke er bra for rettssikkerheten. Politijuristene ønsker at all etterforskning av straffesaker skal gå mye raskere enn i dag. Da kan en større prioriteringa av DNA-analyser og annen etterforskning bidra, sier Bromander.
Ubrukt DNA-lab
I dag er det kun Folkehelseinstituttets avdeling for rettsmedisin som har enerett på å gjøre DNA-analysene for politiet. Politikerne har bevilget penger til Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, for å starte opp et rettsgenetisk senter, og selv om senteret nå har topp moderne utstyr og fagpersonell, har ikke DNA-laben i Tromsø fått det avgjørende startskuddet.
– Det er frustrerende fordi vi er klar til å ta imot analyser og har en stab som er opplært til å gjøre analyser. Vi er avhengige av ei rask avklaring om hva disse personene nå skal gjøre, sier professor Lars Uhlin-Hansen ved UiT til NRK.
Kan øke rettssikkerheten
Han er klar på at det rettsgenetiske senteret ikke bare kan hjelpe med å få ned ventetiden på DNA-analyser, men kan samtidig gi økt rettssikkerhet ved at man kan få utført analyser og/eller fornyet vurdering fra et selvstendig faglig ståsted.
Uhlin-Hansen mener også at senteret vil gi fagmiljøet en sunn og akademisk konkurranse som vil bidra til best mulig kvalitet og service ovenfor politi og rettsvesen.
Professoren får støtte fra Karl Heinrik Melle, leder av den rettsmedisinske kommisjon.
– Den rettsmedisinske kommisjon mener det er viktig at det finnes uavhengige akkrediterte rettsgenetisk laboratorium i Norge som kan utføre DNA-analyser i straffesaker.
| Situasjonen i dag |
|
1. Flere offentlige rapporter har påpekt behovet for at det etableres et nytt DNA analyseinstitutt, som et supplement til FHI. 2. Stortinget vedtok i 2008 at det skulle opprettes et DNA analyseinstitutt ved UiT. På denne bakgrunn ble Rettsgenetisk senter (RGS) ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, etablert. 3. I samarbeidsplattformen har Høyre/Frp nedfelt at de vil åpne for DNA-analyser ved flere akkrediterte laboratorier. 4. Det er ønskelig at RGS skal ha en integrert virksomhet som omfatter DNA-analyser i straffesaker, forskning, undervisning og opplæring av politi. 5. I dag utfører RGS forskning og kompetanseutvikling innen rettsgenetikk, men gjør ikke analyser i forbindelse med straffesaker. |
