Kampen om norskekysten
I en spørreundersøkelse svarer et flertall av oppdrettere at areal er den viktigste utfordringen, og over halvparten melder at de trenger bedre lokaliteter. Kampen om kysten hardner til.
Med alle fjorder og øyer, har Norge mer enn 101.000 km kystlinje. Hvis kystlinja fordeles likt til 5 millioner nordmenn, vil dette tilsvarer 20 m kystlinje til hver. Dette skulle man tro var mer enn nok.
Dagens kystnæringer vokser, og utviklingen går fort. Oppdretterne leter etter superlokaliteter som gir best mulig vekst og de beste miljøforholdene, og de er villige til å betale millioner for den - Før var det fiskeriene og kystfarten som hadde de reelle interessene i kystområdene. I dag er det mange flere, og det er snakk om langt større verdier, sier Bjørn Hersoug.
Professor Bjørn Hersoug, Norges fiskerihøgskole. Fotograf: Audhild Nedberg
Hersoug mener at dagens arealplanlegging er lite samordnet, og ikke tilpasset utviklingen i kystsonen. Han peker blant annet på at det mangler kriterier for hvilke områder som skal brukes til hva. – Et av problemene er at arealplanlegging på sjø ligger hos kommunene. Men økosystemene og produksjonsområdene følger ikke kommunegrensene. Dette stiller krav til større planenheter, sier Hersoug. Han legger til at mange kommuner også mangler kapasitet og kompetanse på kystsoneplanlegging. – Dersom Norge skal nå målet om en fem-seksdobling i sjømatsektoren, trengs det en rasjonell arealforvaltning, avslutter Hersoug.
Professor Bjørn Hersoug var en av innlederne på Programkonferansen HAVBRUK 2014 som samlet rundt 400 deltakere i Tromsø i dagene 31. mars til 2. april. Her finner du presentasjonen han holdt.
