Ønsker felles legeutdanning for arktiske land
 |
| De åtte arktiske landene er Norge, Sverige, Finland, Russland, USA (Alaska), Canada, Island og Danmark (Grønland). Foto: Colourbox.com. |
En av de som ønsker en slik utdanning velkommen er førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, Torsten Risør. Han mener at de arktiske landene har en del utfordringer som gjør at den legeutdannelsen studentene får, blir utilstrekkelig i nord.
– Foruten basiskunnskapene som alle legestudenter må kunne, så bør det være et regionalt tillegg for de som studerer i nord. De fleste blir å jobbe der de har tatt utdanningen, så derfor er det viktig at vi får denne kunnskapen inn i studiet, sier han.
Han snakker om alt fra utfordringer som små spredte samfunn kan by på, til spesielle helseutfordringer hos innfødte og til naturen.
Felles helseutfordringer
Første gang Risør hørte om ideen var i Canada.
– Vi har, som dem, en begrenset infrastruktur, små, spredte samfunn, mange som jobber i primærnæringen, ei urbefolkning, og olje- og gassindustri. Dette er veldig likt for de arktiske landene. Da jeg kom hjem begynte jeg å tenke på mulighetene for å lage en felles arktisk legeutdanning.
De åtte landene i Arktis er Norge, Sverige, Finland, Russland, USA (Alaska), Canada, Island og Danmark (Grønland).
Under konferansen Arctic Frontier presenterte han ideen om felles arktisk utdanning. Han fikk mange positive tilbakemeldinger både fra forskere på helseproblemer i nord, og fra representanter fra industrien som savner en endret kompetanseprofil hos leger i nord.
– Det er mange som er med på ideen og mener at dette bør vi gjøre noe med. Vi har noen felles problemstillinger og i disse landene.
Risør trekker fram noen eksempler:
– Om en pasient kommer til legen og sier han er sliten og sliter med å få sove, så bør det utløse flere mulige diagnoser hos en lege i nord enn hos en i sør. I tillegg til de vanlige problemstillingene, bør legen også tenke på årsaker som søvnforstyrrelser og mangel på vitamin-D – noe vi har mer av nordpå. Og er du lege i Finnmark, så er det viktig at du vet at samer har høy melkeintoleranse, forklarer han.
I tillegg mener han at akuttmedisin i nord, der det kan være lange avstander til nærmeste sykehus, bør ha et sterkere fokus.
Les også: Skal diskutere helseutfordringer i Arktis
 |
| Torsten Risør. Foto: Bjørn-Kåre Iversen |
Andre løsninger
Han påpeker at de arktiske landene riktignok har forskjellig helsesystem, lovgivning for helsetjenesten og økonomi.
– De sirkumpolare landene har noen felles helseproblemer, og gjennom samarbeid tror jeg vi kan få til noe veldig
spennende. Det vil ta tid å se denne ideen realisert, men det er et godt mål å arbeide for.
Rektor ved UiT Anne Husebekk ønsker initiativet velkommen.
– Vi er opptatte av de spesielle helseutfordringene for folk i Arktis, så dette er et spennende initiativ. Dette er kanskje noe som kunne la seg gjøre under Arktisk Råds paraply eller gjennom University of the Arctic som har et spesielt fokus på utdanning. UiTer et av 140 universitet som er medlem her. Det er ikke et lettvint mål, men oppnåelig, sier Husebekk.
Risør vil i første omgang få laget en prosjektplan å spille inn i strategiprosessen ved Det helsevitenskapelige fakultet.
– Hvis vi får én legeutdanning i hvert arktisk land som vil jobbe med dette, så er det bra, sier han.
