Finnmarksløpet
Foto: Tommy Hansen
Lars Folkow
Professor i dyrefysiologi
Enhet: Institutt for arktisk og marin biologi
Fysiologiske tilpasningsmekanismer hos polare pattedyr og fugl. Særlig fokus på dyrenes kuldetoleranse og evne til å opprettholde energibalanse, samt på toleranse til oksygenmangel hos dykkende dyr.
Brynhild Granås
Førsteamanuensis
Enhet: Institutt for samfunnsvitenskap
Stikkord for mine forskningsinteresser: Identitetsprosesser, materialitet, naturforståelser, forholdet menneske-dyr og kultur-natur, klimaendringer, maktrelasjoner, postkoloniale forhold, sentrum-periferi; industrialisering, reiseliv, kulturnæringer, friluftsliv, steds- og byutvikling, merkevarebygging, det polare, det arktiske.
Forskningsgrupper: "Narrating the Post-Colonial North", "Sted, makt og mobilitet" og "Border Culture/Border Poetics".
Audun Hetland
Førsteamanuensis
Enhet: Human Factor in High Risk Environments
Beslutningstaking, Emosjoner og motivasjon, Opplevd sikkerhet, ekstremsport, friluftsliv, adventuretourism
Silje Solheim Karlsen
Professor i nordisk litteraturvitenskap
Enhet: Lærerut. og pedagogikk campus Alta
Svein Arne Pettersen
Professor idrettsvitenskap
Enhet: Idrettshøgskolen
Fysisk trening i fotball/lagidretter
Teknologi i idrett
Tracking og testing av idrettsutøvere
Fysisk aktivitet og treningspåvirkning av barn, unge og voksne
Carsten Gade Rolland
Instituttleder
Enhet: Idrettshøgskolen
- Utdanning, opplevelse og læring i idrett og friluftsliv.
- Natur - aktivitet, praksiser og
- Guiding, ledelse og utdanning i natur.
- Friluftsliv og helse.
- Menneskelige faktorer i skredterreng.
Christine Smith-Simonsen
Førsteamanuensis i historie
Enhet: Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi
Pågående:
- Finnmarksløpets historie
- Representasjoner av Lakota historie
Gjennomgående:
- Afrikansk historie
- Afrikanske Horn
- Eritrea
- Nord-Sør relasjoner
- Postkolonialisme
- Bistand
- Fredsmekling
- Migrasjon
- Urfolk
- Kjønnsperspektiver
- Effekter av vestlig utdanning
Andi Weydahl
emeriti
Enhet: Idrettshøgskolen
Jeg er opptatt av om og hvordan organismen reagerer på mørketid, midnattssol og nordlys. Dessuten kan mørketid, midnattssol og nordlys ha betydning for effekten av aktivitet/trening og prestasjoner? Kan det være lurt å legge trening til ulike tider av døgnet for å få best effekt? Kan det spille noen rolle om personen/utøveren er et såkalt A-menneske eller B-menneske (ulike chronotyper) for effekten trening og aktivitet har på helse og prestasjon?