Trivsel i Tromsø 2
Covid-19s betydning for elevrelasjoner, trivsel, mental helse og livskvalitet.
Informasjon om Trivsel i Tromsø-prosjektet:
Skolen en viktig livsarena for barn og unge. Barnas opplevelser i skolehverdagen har stor betydning for trivsel og utvikling. Mer spesifikk kunnskap om hvordan ulike trivselsfaktorer faktisk spiller inn vil, ved siden av å være av interesse i seg selv, være av grunnleggende betydning for tiltak og forandringer. Prosjektet fokuserer generelt på elevenes sosiale relasjoner i barne- og ungdomsskolen. Her undersøkes mønstre i den sosial atferd mellom elevene, inklusive mobbing og digital mobbing.
Både elever i 4.-10. klasse, deres foreldre og deres lærere har deltatt i Trivsel i Tromsø. Prosjektet har fått en lang historie . Pilotfasen av prosjektet ble gjennomført i 2012/13. Hovedprosjektet startet i 2013 med 6 skoler og ble høsten 2015 utvidet til 7 skoler (Bjerkaker, Sommerlyst, Slettelva, Storelva, Workinnmarka, Gyllenborg og Fagereng). Skolene er tilknyttet universitetsskoleprosjektet i Tromsø. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø har stått ansvarlig for prosjektet og samarbeider med Senter for Fremragende Lærerutdanning (ProTed). Professor John A. Rønning var faglig ansvarlig for prosjektet i 2012-2018, med professor Steinar Thorvaldsen som prosjektleder.
Alle data som ble samlet inn er tilgjengelig ved UiT Open Research Data.
Trivsel i Tromsø 2
Våren 2021 ble det gjort en ny datainnsamling for å undersøke om Covid-19 pandemien hadde betydninger for elevrelasjonene, trivsel og livskvalitet. I denne datainnsamlingen deltok kun elevene.
For nærmere opplysninger ta kontakt med
June T. Forsberg, june.t.forsberg@uit.no
Steinar Thorvaldsen, steinar.thorvaldsen@uit.no
Vitenskapelige meritter fra Trivsel i Tromsø:
PhD
Gunstein Egeberg (2016): The measurement of traditional and cyber forms of bullying and harassment. Addressing challenges with prevalence and impact estimation based on data from the Norwegian study ‘Well-being in Tromsø’.
Se ellers omtale i Skolemagasinet for april 2017.
Mastergrader
Anna-Maria Stenseth (2015): Being bullied, quality of life and gender. A quantitative study of students at lower secondary school on bullying and self-perceived quality of life.
Kari Jeanette Langseth Hjelmen (2015): Peer-harassment prevalence in self-reports by primary and lower secondary school students. Statistical comparisons of samples from years 2000 and 2013, investigating traditional and cyber-harassment.
Bodil Bakkelund Westgren (2016): "Det er fint å bli spurt". En kvantitativ studie av sammenhengen mellom psykisk helse og mobbing hos barn og ungdom.
Hilde Aders (2017): Digital mobbing - hva er det?
Karl Tobias Hansen (2021): Weathering the storm: Children`s resilience against bullying and harassment
Monica Irene Lagesen (2022): Hvordan har Covid-19 pandemien påvirket elevrelasjoner, skoletrivsel og mobbing hos skoleelever i Tromsø? En kvantitativ undersøkelse basert på rådata fra "Trivsel i Tromsø 1 og 2".
Forskningspublikasjoner
Cyber Harassment and Quality of Life. I Digital Expectations and Experiences in Education (red. E.Elstad), kap 10, 2016.
The Impact of Cyberbullying and Cyber Harassment on Academic Achievement. I Digital Expectations and Experiences in Education (red. E.Elstad), kap 11, 2016.
Well-Being in an Artic City. Designing a Longitudinal Study on Student Relationships and Perceived Quality of Life. I The Interconnected Arctic, (red .K. Latola, Kirsti & H. Savela), kap 19, 2017.
Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Tromsø. Norges Barnevern nr 2/3 2018.
The severe impact of the COVID-19 pandemic on bullying victizatioan, mental health indicators and quality of life. Scientific Reports, 2022.
Children and adolescents weathering the storm: Resilience in the presence of bullying victimization, harassment, and pandemic lockdown in northern Norway. Scandinavian Journal of Psychology, 2024.