Mange sliter med senskader etter analkreft
Heldigvis er det mange som overlever analkreft, men senskader reduserer livskvaliteten betraktelig.
 |
| Kreftlege Anne Gry Bentzen har kartlagt pasienter som har hatt analkreft, og det viser seg at nesten 50 prosent av dem har problemer med inkontinens etter sykdommen.Foto: Elisabeth Øvreberg |
– I en klinisk hverdag er det viktig at vi som leger og helsepersonell tar oss tid til å snakke med kreftpasienten om senskader som oppstår, sier kreftlege Anne Gry Bentzen ved Kreftavdelingen ved UNN.
Da hun i sin doktorgrad ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, forsket på analkreft, både resultater av behandling og senskader, fant hun at overlevelsen var høy blant de 328 norske pasientene som ble behandlet for analkreft fra 2000-2007. Resultatene er på høyde med andre internasjonale tilsvarende studier, men samtidig viste oppfølgingsstudier av langtidsoverlevere at mange fikk en forringet livskvalitet på grunn av luft- og avføringslekkasje, diaré, setesmerter og problemer relatert til seksualfunksjon.
Les også: Det siste tabuet: Anal inkontinens
Må legge om hverdagen
– Inkontinens ble særlig vektlagt under kartleggingen av senskader da vi forut for studien hadde et inntrykk av at dette var et hyppig problem for denne pasientgruppen, men samtidig erkjente at vi ikke hadde konkrete tall på forekomst og grad.
Men nå har Bentzen tallene klare, hennes doktorgrad viser at 43 % rapporterte avføringslekkasje i varierende grad og 64 prosent hadde urge, altså vansker med å holde seg mer enn 15 minutter ved avføringstrang.
– Slike problemer kan i stor grad påvirke ditt daglige liv og kan kreve betydelige tilpasninger. Nesten 50 prosent av langtidsoverleverne rapporterte at problemer knyttet til inkontinens medførte daglige livsstilsendringer.
Det vil si at mange kreftpasienter, som har blitt friskmeldte, kan ha store utfordringer knyttet til å gå tilbake til en normal jobbhverdag og for å delta i det sosiale liv.
Årsaken til at disse kreftpasientene får slike senskader, som inkontinens, er ifølge Bentzen et resultat av komplekse mekanismer. Forenklet kan man si at svulsten som forsvinner og strålebehandlingen medfører arrvevdannelse. Dette kan i neste omgang gi nedsatt funksjon og symptomer fra bekkenorganene.
| Rask fakta om anal inkontinens |
| Manglende kontroll over avføringen pgasvakere muskler og muskelkontroll.Ofte skyldes dette skader av lukkemuskelenetter "harde" fødsler, eller etter medisinskeinngrep i endetarmen.Dette gjelder f.eks. når en har vært nødt tilå benytte tang for å få barnet ut, eller hvormor har revnet mye i forbindelse med fødselen.Personer med ryggmargsbrokk har ofte ogsåproblem med lekkasje. Kilde: nhi.no |
Økt fokus og bedre informasjon
– Dette er ikke et enkelt handicap – og ofte til dels tabubelagt. Ja, det viktigste er å overleve, men vi som helsepersonell må være mer bevisst på de uønskede senskadene som kan være et resultat av sykdommen og behandlingen. Mange senskader er permanente og vanskelig å reversere, men like fullt må pasientene møtes på sine problemer og vi må forsøke å hjelpe dem. Informasjon og bekreftelse av funksjonssvikt og symptomer kan bedre pasientenes mestring, avslutter Bentzen.
Økende kreftforekomst
En studie fra Danmark viser at forekomsten av analkreft er økende. Ifølge Norsk helseinformatikk er det snakk om en firedobling hos menn og en tredobling hos kvinner i løpet av de siste 30 årene. Økningen ses i sammenheng med den økende forekomst av HPV og endret seksuell praksis.
Studier viser nemlig at 97 prosent av analkrefttilfellene skyldes infeksjon med humant papillomavirus (HPV), hvorav omtrent 80% er forårsaket av HPV type 16 og/eller 18.
Sveinung Sørbye, overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, opplyser at menn som har sex med menn har høyere risiko for å utvikle analkreft enn jenter har for å få livmorhalskreft.
Vil vaksinere guttene
I Norge prøver man å komme de farlige variantene av HPV til livs ved å tilby gratis vaksine til jenter i 7. klasse. Andel vaksinerte jenter er økende. Blant jenter født i 1999 har 81 % fått minst en dose, 71 % har fått alle tre dosene. Vaksinasjonsarbeidet pågår fortsatt. Man håper at tiltaket på sikt vil føre til en nedgang av krefttilfeller og til sterkt redusert spredning. Dette vil imidlertid ikke hjelpe menn som har sex med menn, eller som praktiserer litt mer utradisjonelle former for seksuell kontakt. Professor Ørjan Olsvik ved Institutt for medisinsk biologi (IKM), Universitetet i Tromsø, mener at gratis HPV-vaksine også bør tilbys til guttene.
– Guttene er ikke bare potensielle smittekilder for jentene, men de bør også vaksineres for sin egen del, sier Olsvik og legger til at det kan være vanskelig å forstå for jentene hvorfor ansvaret for å redusere spredning skal ligge bare hos dem.
