Disse tar du med deg hjem fra ferie
 |
| Disse skapningene tar du med deg hjem fra ferie. Parasittolog Tore Lier holder frem spolorm som er funnet i avføring til nordlendinger. Man trenger ikke å dra lenger enn litt nedover Europa før du får orm. Foto: Stig Brøndbo |
– Er de ikke flotte? Jeg synes de er nydelige, og de lever et veldig spennende liv, sier parasittolog Tore Lier og strekker frem hendene som er fulle av spolorm – orm som har blitt funnet i bæsjen til nordlendinger.
Jeg kjenner at jeg ikke deler den samme entusiasmen over disse lange, tynne beistene som har levd i tarmsystemet og boltret seg.
– Så disse har blitt funnet i do? spør jeg kritisk og våger meg litt nærmere det som minner om lange albinomeitemark.
– Ja, dette er orm folk har funnet i avføringen sin. De lengste kan bli opp til 30 centimeter. Da blir det litt hysteri! En av disse kom faktisk ut nesa til en som sov, ler Lier.
At det blir litt hysteri i heimen når slike vesen dukker uanmeldt opp, tviler jeg ikke på. Og jeg må si jeg er mest imponert over at folk som finner slike orm i doskåla faktisk fisker opp ormen …
Tore Lier og kollegaen Kristin Toft, overbioingeniør med fagansvar for parasitter på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), er derimot lykkelige over at folk tar ansvar og får ormen med seg til fastlegen som igjen sender ormen til dem. For parasittavdelinga er det nesten som julaften og 17.mai på en og samme dag.
– I dag har vi fått inn nye avføringsprøver som må analyseres, smiler Lier begeistret, han kan nesten ikke vente med å ta fatt på oppgaven.
– Hvor i all verden får vi denne ormen fra? spør jeg skremt.
– Du trenger ikke å dra langt for å få spolorm. En tur til Sør-Europa er nok. Det er mange som kommer tilbake med orm, men de fleste oppdager det aldri. Ormen lever i tarmen i 2-3 år. Den kommer ut i bæsjen når den dør. Men hvor vanlig er det å titte i do og sjekke, svarer Lier.
Spolormen smittes ved at grønnsakene ikke er vasket godt nok. Eggene ligger i salaten og blir spist av oss mennesker.
– Du merker ikke noe til spolormen, og den er ikke farlig. To-tre orm har ingen helseskadelig effekt, verre er det når det begynner å bli hundre av dem.
 |
| Tore Lier får tilsendt avføring for å sjekke om det faktisk er orm pasienter har funnet ibæsjen sin. Lier underviser også studenterved Det helsevitenskapeligefakultet i parasitter. Foto: Stig Brøndbo |
– Hundre! sier jeg forskrekket.
– I mange fattige land er spolorm et stort helseproblem, spesielt blant barn. De blir utsatt for smitte hele tiden, og det kan resultere i dårlig fysisk vekst, de presterer dårlig på skolen og blir dårlig ernært. Tarmene kan bli nesten tette av orm, forklarer Lier.
I Norge er ikke orm noe stort problem, men de som opplever å finne orm blir som oftest veldig redde. Tore Lier og Kristin Toft er unntakene, de er ikke engstelige for å få orm på ferie.
– Så dere er ikke ekstra forsiktige med hygiene og salatspising når dere er ute og reiser?
– Nei, jeg er ikke så nøye på det. Skulle jeg få orm, så hadde jeg syntes det var interessant, sier Kristin Toft og smiler. Heller ikke Tore Lier er redd for å feriere i sydlige strøk. Å jobbe med parasitter i avføring har ikke gitt ham avsmak, snarere tvert imot.
– Jeg reiser mye, og er ikke redd for orm. Men det er noen parasitter som er farlige. Jeg hadde ikke badet i ferskvann i Afrika, for eksempel.
– Hva kan skje da?
– Da kan du få noe som heter Schistosomiasis. Sneglefeber heter det på norsk. Det er en larve som lever i ferskvann og den kommer gjennom huden din og ender opp i blodårene langs tarmen. Der legger den flere 100 egg om dagen, og leveren kan bli skadet.
– Har dere funnet tilfeller av denne parasitten her på UNN?
– Ja, vi har funnet de fleste parasitter her. Folk er mye og reiser. De fleste blir smittet av orm og parasitter når de har vært i Afrika, Asia og Mellom-Amerika, informerer Lier.
Den vanligste ormen her til lands er barnemark, og den spres fort. Barnemarken er nemlig genial. Om natta kryper den ut endetarmen og legger egg. Dette klør veldig, så personen som har barnemark klør seg. Dermed får man egg på hånda og under neglene. Eggene føres videre til munn, dørhåndtak, sengetøy og håndklær. Dermed så får vi den i oss, og marken har klart å spre seg.
– Barnemark gir en intens kløe, og når den har kommet i en familie bør alle behandles. Sengetøy og håndklær må skiftes.
– Så det er kanskje lurt med håndsprit lett tilgjengelig?
– Sprit tar ikke eggene, håndvask er mer effektivt, forklarer Tore Lier som også underviser medisinstudenter ved Det helsevitenskapelige fakultet i parasitter.
Han har et tips til hvordan man kan sjekke om man har barnemark.
– Da tar man en tapeprøve. Om morgenen trykker man et stykke tape flere ganger rundt rumpehullet. Egg vil da feste seg på limet. Tapen klistres på et objektglass for mikroskopering. Objektglass og hjelp til å sende prøven til oss får du hos fastlegen. Barnemark kan behandles reseptfritt med medisinen Vermox, opplyser han.
Vi lar ormene ligge, og entusiastisk følger han meg til et lite lager der han oppbevarer det som er sendt inn til parasittavdelinga for analysering. Her finner vi alt fra bæsj, insekter, parasitter og egg. Raskt finner han frem et syltetøyglass med brukt dopapir. I den brune bæsjen ser vi hvite striper som kan minne om en tynn orm. Jeg griner på nesa, men Tore Lier peker og viser.
– Som regel er det ikke orm, men ufordøyde plantefiber folk finner i avføringen.
Med skeptisk blikk ser jeg på det brune dopapiret og kan ikke annet enn å smile av at på etiketten til glasset står det ”Noras Hjemmelagde”.
Bli med på ormejakt i tarmen! (ekstern lenke)
Fakta om orm |
|
Rammer de fattigste Spolorm, hakeorm og piskeorm er ormer som lever i tarmen. Schistosomiasis skyldes ormer som lever i små blodårer langs tarmen. Alle disse er en del av en gruppe sykdommer som kalles ”neglected tropical diseases”. De fattigste rammes hardest. Flesteparten av verdens 1 milliard fattigste har minst én ”neglected tropical disease”. Dette bidrar til dårligere helse som igjen bidrar sterkt til at folk forblir fattige. Forekomst Antatt antall tilfeller (i millioner) Spoleorm (Ascaris) 800 Hakeorm 600 Piskeorm (Trichuris) 600 Schistosomiasis 200 Bekjempelse Strategien til Verdens helseorganisasjon (WHO) for å bekjempe ormesykdommer går i hovedsak ut på å massebehandle folk der orm er svært utbredt. Vanligvis én gang i året skal enten hele befolkningen eller alle skolebarn tilbys behandling med tabletter som legemiddelfirmaer gir bort gratis. Microsoft og parasitter Bill Gates, Microsoft-gründer og en gang regnet som verdens rikeste mann, bruker mye tid på å forvalte Bill & Melinda Gates Foundation. Stiftelsen gir enorme pengebeløp for å bedre helsen til verdens fattigste og er en av hovedsponsorene for massebehandling av ”neglected tropical diseases” og for forskning på vaksiner til bruk i fattige land. |
