Same- og urfolksforskning
Foto: Maja Sojtaric/UiTElse Grete Broderstad
Professor, urfolksstudier
Enhet: Senter for samiske studier
Statsvitenskap. Politisk teori, deliberativt demokrati.
Forholdet mellom urfolksrettigheter og statsborgerrettigheter. Grenseoverskridende reindrift.
Politiske prosedyrer i forholdet mellom urfolksorganer og statlige myndigheter, konsultasjoner.
Governance ordninger - forskjeller og likheter i det sirkumpolare nord, hjemmestyre- og selvstyreordninger, lokal, regional og nasjonal forvaltning av utmarksressurser, ressursforvaltning, konflikter mellom urfolk og industri.
Jonathan Crossen
Førsteamanuensis
Enhet: Senter for samiske studier
Urfolks internasjonalisme
Lill Tove Fredriksen
Førsteamanuensis i samisk litteratur
Enhet: Institutt for språk og kultur
- Samisk samtidslitteratur, prosa.
- Urfolksperspektiv i forskning
- Samisk folklore og historisk kontekst
Anne Birgitte Fyhn
Professor emeritus matematikkdidaktikk
Enhet: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
Urfolksmatematikk. Matematikk som en aktivitet skapt av mennesker. Kritisk matematikkundervisning. Design research
Britt Kramvig
Professor
Enhet: Handelshøgskolen ved UiT i Tromsø
Jeg forsker på landskap og fortellinger, samisk design, kreative næringer og festivaler som sosiale felleskap ved hjelp av begreper som ontologiske praksiser, friksjon og dekolonialisering. Kolonialiseringskritikk og avkolonialisering er både et faglig og et personlig anliggende - som gir meg mer innsikt i, og erkjennelsen av min egen samiske arv. I mange prosjekter samarbeider og samskriver jeg med forskere fra andre fagområder og sammen med kunnskapsaktører fra andre praksisfelt. Jeg er interessert i det kunnskapsmessige potensialet slike samproduksjon av kunnskap har - for mer ansvarlig, relevant og bærekraftig forskning og samfunnendring.
Jeg har i en årrekke arbeidet med prosjekter som søker å integrere forskning og kunst, og er interessert i de felleskap som skapes gjennom kunstnerisk virksomhet. Eksempler er Dark Ecology, BAT (Bridging Art and Text) og det pågående OKTA - samisk kunst og friksjonsfylte felleskap på festivaler. Jeg har tidligere arbeidet i sjøsamiske samfunn, og vært interessert i hvordan samiske kunnskapstradisjoner ivaretas når det samiske språket ikke lenger er i bruk.
Torill Nyseth
Professor, samfunnsplanlegging og kulturforståelse
Enhet: Institutt for samfunnsvitenskap
Mitt kompetanseområde er i særlig grad relatert til planlegging og
planleggingsteori, byutvikling, offentlig politikk og forvaltning, lokale
demokratiformer samt stedsforskning. Forskningsinteressene har lenge
vært knyttet til studier av lokalutvalg og andre former for nærdemokrati.
Nye forskningsinteresser er nye lokale styringsformer relatert til
governance. Jeg er også opptatt av byutvikling og stedsutvikling, både som et teoretisk
prosjekt, og som et mer empirisk studiefelt. Hvordan skal vi forstå de
urbane trekk ved vår kultur og hvilke konsekvenser har dette for
nordområdene? Hvordan omdannes og redefineres steder i et stadig mer globalt og i økende grad mobilt samfunn?
Torjer Andreas Olsen
Professor i urfolksstudier
Enhet: Senter for samiske studier
Samiske og urfolksrelaterte temaer i barnehage, skole og utdanning.
Kjønn, makt og posisjon i urfolksforskning.
Nordnorsk og samisk religionshistorie.
Øyvind Ravna
Professor
Enhet: Det juridiske fakultet
Reindriftsrett, tingsrett, samerett, prosess, folkerett, jordskifte og arealforvaltning.
Forskeropphold: - University of Montana, Native American Center and Law School, Missoula, USA,visiting scholar, studies on legal protection on substantive bases of the indigenous peoples’ culture;land rights and natural resources’ right of indigenous people (October 2011 - June 2012).- University of Wyoming, American Indian Studies, Laramie, USA, visiting professor, Native american and indigenous studies (November 2016 - June 2017)Ketil Zachariassen
Førsteamanuensis i historie
Enhet: Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi
- Samisk historie
- Sannhets- og forsoningskommisjoner
- Urfolks- og minoritetshistorie
- Etnopolitisk mobilisering
- Regionalisme og nasjonsbygging
- Arbeidarrørsla i Nord-Norge
- Norsk historie på 1900- og 2000-talet
- Nordnorsk historie på 1900- og 2000-talet
- Økonomisk historie etter 1950
- Kyst- og fiskerihistorie
- Digitalrevolusjonen og det digimoderne samfunn