Skal utforske ny fornybar energi på Svalbard

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Geotermisk energi er en fornybar energikilde som er lagret i form av varme i jorden. Det er tre kilder til denne energien: Varme som stammer fra dannelsen av Jorden, friksjon fra tunge materialer som synker inn om mot kjernen av jorden og naturlig nedbrytning av radioaktive materialer i jordskorpen.

Nå har UiT fått 970.000 kroner fra Utenriksdepartementet for å utforske potensialet for utvinnbar geotermisk energi på Svalbard.

Fordel med kompetanse innen oljeboring

– Det er to typer kilder for geotermisk energi, der skillet ligger i temperaturen i undergrunnen. De såkalte laventalpi- systemer utnytter temperaturer under 90 °C der energien kan anvendes direkte til oppvarming, som i badeanlegg, industri, akvakultur og drivhus. Høyere temperaturer kan benyttes indirekte til produksjon av elektrisitet, forteller førsteamanuensis i fysikk Yngve Birkelund som er prosjektleder

I Norge brukes geotermisk energi i hovedsak til oppvarming, der geotermisk varme hentes ut fra 50-150 meter dype brønner. Varmen en får gjennom slike kilder kan erstatte elektrisk oppvarming, og utgjorde i 2010 omkring tre prosentav Norges elektrisitetsproduksjon.

– Tilgang på kilder med temperaturer opp mot 200 °C kan kreve dype brønner ned til 5000 meter, og Norges kompetanse innen oljeboring blir av mange sett på som en inngangsport for utvikling og næringsvirksomhet innen geotermisk energi, forteller Birkelund

Kald utpå men het inni

Svalbard er i et arktisk perspektiv særdeles interessant for utnyttelse av geotermisk energi, sier Birkelund. Varme er ikke noe man forbinder med Svalbards overflate, men under det kalde ytre er øygruppa potensielt mye varmere enn fastlandet. Dette fordi Svalbard ligger nærmere riftsonen mellom kontinentene og har en tynnere jordskorpe. Øygruppen har tidligere hatt aktive vulkaner og en geologi som likner dagens Island.

– Det finnes fortsatt enkelte naturlige varme kilder på Svalbard, men disse er i likhet med geotermisk energi som helhet lite utnyttet. Dette må utforskes, særlig med tanke på det store behovet for direkte bruk av geotermisk varme til oppvarming av bygninger i et arktisk sårbart miljø.

De magnetotelluriske målinger som forskerne skal bruke på Svalbard påvirker i svært liten grad naturen. Det er passive målinger av naturlige elektriske og magnetiske forstyrrelser som man også kan finne under tordenvær og i kosmisk stråling fra solen.

– Det er ingen inngrep i naturen. Vi skal plassere sensorer i direkte kontakt med bakken. I etterkant kan vi analysere målinger av variasjonen i elektriske og magnetiske forstyrrelser gjennom grunnen. Dette vil danne et kart over den elektriske motstanden under jordens overflate.

På leting etter skjulte reservoarer

I prosjektet skal slike målinger sammenholdes med eksisterende borehullsdata og seismikk tatt i forbindelse med et CO₂-lagringsprosjekt i Adventdalen utenfor Longyearbyen.

– Dette vil fortelle oss mer om sammenhengen mellom elektrisk motstand og temperatur , og kan brukes til å finne skjulte temperaturreservoarer i undergrunnen, understreker Yngve Birkelund.

På verdensbasis er USA og Filipinene de landene med størst produksjon av elektrisitet fra geotermisk energi. Island, er verdenskjent for sine varme kilder til utendørs bad. Men de er også det landet som har størst andel av geotermisk energi i sin totale energibruk. Kanskje vil Svalbard bidra til at også Norge får godt utbytte av jordas fornybare varme?

Navn på prosjektet: Exploration of Svalbard’s geothermal potential

Sojtaric, Maja

Publisert: 27.06.13 00:00 Oppdatert: 27.06.13 17:07