Laks har et mangfoldig førstelinje forsvar mot virus
Atlanterhavslaks benytter seg av en rekke alarmmolekyler (type I interferoner) for å beskytte seg mot virusinfeksjoner
Tina Svingerud forsvarte avhandlingen "Atlantic salmon type I interferons – induction and antiviral activity" for ph.d graden 22. mars 2013 ved universitetet i Tromsø.
Atlanterhavslaks benytter seg av en rekke alarmmolekyler (type I interferoner) for å beskytte
 |
| Foto: Rudi Caeyers |
seg mot virusinfeksjoner
Tina Svingerud forsvarte avhandlingen "Atlantic salmon type I interferons – induction and antiviral activity" for ph.d graden 22. mars 2013 ved universitetet i Tromsø.
Det har i en årrekke vært kjent at pattedyr har et sofistikert system som beskytter verten mot virusangrep. Få timer etter en virusinfeksjon vil infiserte celler skille ut signalstoffer, såkalte type I interferoner (IFN), som varsler andre celler om at et virusangrep er på gang. Celler som gjenkjenner IFN vil forberede seg på en kommende infeksjon ved å produsere proteiner som kan forsinke eller stoppe spredning av virus. I 2003 ble de første interferon-genene klonet fra fisk, og det ble etter hvert klart at fisk, på samme måte som pattedyr, har mange interferon- gener. Blant ulike fiskearter er det største antall interferon-gener funnet i atlanterhavslaks (13 gener) Disse interferonene kan deles inn i fire ulike undergrupper kalt IFNa, IFNb, IFNc og IFNd. Svingerud har gjennom sitt doktorgradsprosjekt studert rollen til IFNa, IFNb, IFNc og IFNd i virusforsvaret til atlantisk laks.
Studiet viste at IFNa, IFNb og IFNc hemmer vekst av to virus som er vanlig i oppdrettsnæringen: infeksiøs pankreas nekrose virus (IPNV) og infeksiøs lakseanemi virus (ILAV). Det ble også vist at de samme IFNene la til rette for produksjon av virus-hemmende proteiner i cellene. Den siste IFN-gruppen, IFNd, så ikke ut til å delta i forsvar mot virus. Svingerud viste videre at det sannsynligvis er forskjell på hvor de ulike IFNene produseres når laks infiseres med virus. Dette ble undersøkt ved å sprøyte ulike stoffer inn i fisken som "hermer" etter en virusinfeksjon. Dersom laksen trodde den ble infisert med et virus hvor arvestoffet består av dobbeltrådig RNA (eksempelvis IPNV), så produserte den store mengder IFNa i de aller fleste organer, og noe IFNc i utvalgte organer. Hvis fisken derimot trodde den ble infisert med et virus hvor arvestoffet besto av enkeltrådig RNA (eksempelvis ILAV) så produserte noen få celler i immunorganer relativt store mengder IFNb og IFNc. Laksen ser altså ut til å ha et sammensatt forsvar mot virus som kan vinkles ulikt avhengig av hvilket virus som angriper. Det ble videre vist at laksen benytter seg av en komponent som pattedyr også bruker for å starte produksjon av IFN i en virusinfisert celle, et protein som heter IPS-1. Fisk bruker altså noen av de samme anordningene som vi mennesker har for å bekjempe virus, noe som tyder på disse mekanismene var tilstede på et tidlig tidspunkt i evolusjonen av virveldyr.
Komiteene:
 |
| Foto: Rudi Caeyers |
Veilederkomité:
- Professor Børre Robertsen (NFH)
- Professor Jorunn Jørgensen (NFH)
Disputasen vil bli avholdt på engelsk.
Bedømmelseskomité:
- Dr Pierre Boudinot, Fish infection and Immunity, French National Institute for Agricultural Research, Frankrike (1. opponent)
- Dr Aase B. Mikalsen, Norges veterinærhøgskole (2. opponent)
- Førsteamanuensis Ingvill Jensen, NFH (internt medlem og leder av komiteen)
Disputasen vil bli ledet av prodekan Monica Alterskjær Sundset, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.
Tina Svingerud kommer fra Røyse og er født i 1979. Fra før har hun en Siv.Ing/Mastergrad i Molekylær Bioteknologi fra Universitet i Tromsø (2005).
Kontakt: Tina Svingerud, telefon: 99642732, epost:
tina.svingerud@uit.no,
Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø
