Vellykket eksembehandling via Internett
.JPG "atopiskeksem2 (1).JPG") |
| Thomas G. Schopf har forsket på atopisk eksem og nettveiledning. Foto: Renate Alsén Øvergård. |
Flertallet som ble veiledet i prosjektet vil også anbefale dette videre. Dette viser et doktorgradsprosjekt som er gjort av hudlege Thomas G. Schopf ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
I sitt doktorgradsarbeid ga Thomas Schopf et nettbasert tilbud til barn med atopisk eksem. 50 barn i alderen seks måneder til 12 år fikk tilbud om å få veiledning. 19 takket ja.
– I forkant hadde alle vært hos meg på sykehuset og fått stilt diagnosen atopisk eksem. Så ble oppfølgingen gjort over nettet. Foreldrene tok bilder av eksemet med et digitalt kamera, og gav opplysninger på et systematisk skjema om tilstanden på utslettet. Dermed fikk jeg et godt inntrykk av hvordan eksemet var. Samtidig kunne de spørre om alt som har med atopisk eksem å gjøre, forteller Schopf, som har vært tilknyttet vedNasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i sin doktorgrad.
Lik eksemutvikling
Sammenlignet med en gruppe pasienter som ikke fikk nettbasert veiledning, var det ingen forskjell på hvordan eksemet hadde utviklet seg ett år senere. Eksemets omfang var altså lavere i begge gruppene.
– Har man gode bilder så kan man lett se på hvilket stadium utslettet er på, og hvor hissig det er. Når man da får skriftlig informasjon i tillegg, så er det nesten tilsvarende kvalitet som å møte opp på sykehuset. Dermed kunne vi gi videre veiledning til hvilken behandling som måtte settes i gang.
Les også: Videosamtale med 113 kan redde liv.
Mellom 20-25 prosent av barnebefolkningen har atopisk eksem, og er blant de hyppigst forekommende hudsykdommene.
– Tanken er at de skal spare noen turer til sykehuset. Det er jo en kronisk sykdom som trenger oppfølging og alle pasientene kan ikke komme til hud- eller barnelege.
Reservasjoner blant leger
Forsøket ble gjort mellom 2005-2007.
– Noen synes nok det var tungvint å ta bilder og laste ned, så det ble noe frafall. Hadde det vært i dag, så hadde det vært enklere med smarttelefon. Utviklingen innen IT går så raskt at når det er noen forskningsresultater ute, så er de allerede gammel, sier Schopf.
Schopf påpeker at mange leger har reservasjoner mot å ta slike løsninger i bruk. Både på grunn av at det ikke finnes noen takstsystemer og fordi de er redde for at arbeidsmengden skal øke.
– Det tok meg cirka fem minutter å svare på hver enkelt henvendelse. Det tar altså ikke lang tid og det er effektivt. Foreldrene hadde da fått retningslinjer om at det kun var lov å bruke dette tilbudet for å spørre om eksemet og ikke andre ting. Dette holdt de seg til. Når det gjelder takstene, så er dette et problem som bør løses. I dag finnes det ingen systemer for å ta betalt for slike tjenester.
Schopf håper at samhandlingsreformen kan bidra til at systemet blir tatt i bruk.
Les også. Diabetesdagbok på mobilen.
“Hjelp, det klør!”
Den nettbaserte veiledningen av pasienter er ett av to delprosjekter. Den andre delen av prosjektet dreide seg om nettbasert undervisning for leger og sykepleiere. Leger som tok kurset “Hjelp, det klør!” henviste signifikant færre pasienter til spesialist.
Kurset var basert på korte videosnutter og skriftlig undervisningsmateriale på nettet. Det ble holdt tre ganger i løpet av prosjektperioden. Hvert kurs gikk over åtte uker. I løpet av halvt år måtte legene som hadde deltatt melde tilbake hvor mange pasienter de hadde henvist videre.
– Det er gledelig at færre pasienter ble henvist videre. Mange pasienter har inntrykk av at de ikke får noen hjelp hos allmennlegene. Skal man få pasientene til å bruke de ulike legemidlene så må legene selv være gode på dette, og bli mer overbevisende overfor pasientene. Har legen ikke sett for eksempel et kalibad (desinfiserende bad for personer med eksem. journ.anm), så er det vanskelig å svare pasientene, sier han.
Schopf forteller at det er forsket på barn med atopisk eksem og livskvalitet.
– Det viser seg at livskvaliteten er like dårlig som hos mange med alvorligere sykdommer, som for eksempel diabetes. Dette er noe man ikke har tenkt på før, for eksemet er jo ikke farlig. Men det er synlig, og det er med på å forringe livskvaliteten. Og selv et svakt eksem kan være plagsomt og gi mye kløe, sier Schopf.
Schopf disputerer på nyåret.
|
Fakta om: Atopisk eksem kalles også barneeksem og er en kronisk og kløende hudsykdom som er knyttet til de andre atopiske sykdommene astma og allergisk snue. Det starter ofte med intens kløe. Grunnen til at huden klør er et komplisert samspill mellom immunsystemet og ytre faktorer.De fleste vokser sykdommen av seg, men to prosent av befolkningen beholder sykdommen i voksen alder. Forekomsten av atopisk eksem har økt kraftig de siste 30 årene. |
