Fastlegen berøres av kreftsyke
Å følge en pasient fra kreftdiagnose til graven, er for fastleger både meningsfullt og krevende. Pasientenes sårbarhet gjør at legene strekker seg langt for å hjelpe dem.
 |
| Stipendiat May-Lill Johansen har forsket på hvordan fastlegen følger pasienter med kreftdiagnose.Foto: Elisabeth Øvreberg |
– Det er ikke uvanlig at fastlegene gir fra seg privat mobilnummer slik at alvorlig syke pasienter med kreft kan ringe dem når som helst. De kommer også på hjemmebesøk ved livets slutt, sier lege og stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, May-Lill Johansen.
Hun har nylig tatt doktorgrad i fastlegers forhold til kreftpasienter, og etter å ha intervjuet 14 fastleger med ulik grad av erfaring, viser det seg at legene har en sterk lojalitet til disse pasienter. Det gjør at de strekker seg lenger i kreftomsorg enn ellers i sitt arbeid.
– I intervjuene fortalte legene at å følge en kreftrammet pasient var noe av det mest meningsfulle, men også noe av det vanskeligste de gjorde. Legene ble berørt av pasientens sårbarhet, beskriver Johansen.
Les også: Ber fastleger henvise til spesialisterFastlegen som handyman
Hun forteller at fastlegen kan ses på som helsevesenets ”handyman” som tar seg av mange praktiske og kliniske oppgaver lokalt.
– Legene hjalp pasienten med nødvendig papirarbeid, tok telefoner, tolket brev fra sykehuset, jobbet med å få dem frem i behandlingskøen og bisto som ”second opinion” når pasienten lurte på noe angående kreftbehandlingen på sykehuset. Fastlegene fungerte som formidlere mellom pasienten og sykehuset.
Johansen forteller at fastlegene også så seg som ledsagere gjennom pasientens sykdomsforløp, og at de fungerte som guider siden de som regel hadde kunnskap om sykdommen, helsevesenet og hadde erfaringer fra å ha fulgt andre pasienter gjennom lignende sykdom.
Vanskelig med døden
Ifølge Kreftforeningen overlever to av tre kreftrammede sin kreftsykdom. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Dette er oppløftene tall, men likevel er det mange som dør av sykdommen.
– For fastlegene jeg intervjuet, var det spesielt utfordrende å snakke om døden. De var opptatt av ærlighet, men også av å ikke ta håpet fra pasientene, sier Johansen og legger til:
– Alt trenger ikke å sies, ikke alle pasienter ønsker å vite alt.
Når det gjelder det siste møtet mellom fastlege og pasient, viste det seg at fastlegene som var med i Johansens doktorgrad, som oftest ikke tok et siste farvel med pasientene som lå for døden. De kom seg ofte heller ikke i begravelsen.
– Relasjonen savnet ofte en avslutning. Det er ikke skrevet så mye om dette temaet, men jeg tror at det er viktig for lege og pasient å ta et farvel for å få en mulighet til å si hva man har betydd for hverandre, mener Johansen.
Les også: Livsstil forklarer kreftforskjellerPersonlig kontakt blir viktig
Hun mener forskningen hennes tyder på at kreftbehandling er mer enn bare teknologi og medikamenter.
– For et menneske med kreft er tilværelsen, selve eksistensen, truet . Da kan det være viktig å holde kontakten med sin faste lege. Forskning viser at pasienter med kreft ønsker at fastlegen tar kontakt med dem når behandlingen på sykehuset er avsluttet. Det kan gi hjelp og støtte.
Det er gjerne hos fastlegen kreften først blir oppdaget. Ifølge Johansen, som spurte fastlegene hvordan de fikk mistanke om at pasienten kunne ha kreft, kunne tanken oppstå på ulike måter.
– Mistanken om kreft kunne for eksempel vekkes når en mann som aldri går til legen, plutselig kommer. Tanken på kreft eller annen alvorlig sykdom kunne også oppstå som en magefølelse; en uro hos legen som kunne være vanskelig å sette ord på.
– Magefølelsen eller intuisjonen bygger på alt du har lært gjennom studier, kurs og erfaringer, sier Johansen.
Mange av de intervjuede legene stolte på sin magefølelse, og kunne bruke den som grunnlag for å henvise pasienter til videre undersøkelse på sykehuset. De fortalte eksempler på at de kunne få slike henvisninger i retur, på grunn av “manglende klinisk indikasjon”. Seinere kunne det vise seg at noen av disse pasientene hadde kreft.
Johansen forteller at mange av de intervjuede legene var svært oppmerksom på mulig kreft og de fryktet å overse symptomer.
– Mange pasienter kommer til fastlegen med bekymring for kreft. Legene jeg intervjuet understreket at selv om legen ikke tror at det dreier seg om kreft, må folk må bli møtt med aksept og få en god forklaring på sine symptomer. Legene ønsket at pasienter heller skal komme en gang for mye med sin bekymring, enn en gang for lite, avslutter Johansen.
Les også: Skal finne de tidligste kreftsymptomene
