Nytt utdanningstilbud i helseteknologi
Et unikt og nytt utdanningstilbud, som vektlegger tverrfaglig samarbeid innen helseteknologi, utarbeides av Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Narvik.
Tekst: Ingunn Bendiksen
 |
| Det helsevitenskapelige fakultet ser at helsearbeidere har et voksende kompetansebehov innen helseteknologi. De ønsker å gi sykepleiere en innføring i informatikk og medisinsk teknologi samt å gi ingeniører en økt forståelse for fysiologi og anatomi. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen |
– Morgendagens helseteknologiske løsninger vil i langt større grad kreve at pasienter skal mestre sin egen sykdom i hjemmet, og dette stiller store krav både til fremtidens helsepersonell, helse- og omsorgskompetente ingeniører samt det medisinsk-teknologiske utstyret, sier professor Gunnar Hartvigsen ved Institutt for informatikk ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UiT.
Ifølge ham byr de fremtidige utfordringene innen helse- og omsorgstjenesten i Nord-Norge på langt større utfordringer enn i sentrale strøk.
– I sentrale områder av landet er tettheten av sykehusene større og teknologikompetansen bedre, men her i nord vil vi, blant annet i kommunehelsetjenesten, få langt større utfordringer med hjemmeboende pasienter. Dette gir grobunn for en nyetablering innen helse og omsorg. Derfor er det viktig at vi får være med å skreddersy et studietilbud som fremmer tverrfaglige samarbeid, og tilpasse nye helseteknologiske løsningene for fremtiden, forteller Hartvigsen som også er tilknyttet Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved UNN.
Hva er helseteknologi?
Hartvigsen mener Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT og Høgskolen i Narvik (HiN) har gode muligheter til å utvikle et slikt utdanningstilbud, som vil kunne møte både samfunnets nåværende og fremtidige behov.
– Selv om vi har en spredt befolkning i nord, så har vi et godt utbygd høyhastighetsnett og en god infrastruktur. Sammen vil vi kunne lage et nyskapende utdanningstilbud i landet, skape nyetablering og kunne rekruttere studenter fra hele Norge samt andre nordiske land. Helseteknologi er også interessant i en mulig fremtidig satsning på sportsteknologi ved UiT. Her ligger det et veldig stort potensiale, fremhever Hartvigsen.
Ifølge lederen av Helseteknologiutvalget ved UiT, Øystein Jensen, som til daglig er virksomhetsleder ved Medisinsk teknologi ved Oslo Universitetssykehus, defineres helseteknologi som et overordnet begrep.
– Helseteknologi er satt sammen av to generelle ord, hvor «helse» og «teknologi» må sees i sammenheng med hverandre. I praksis betyr det å gi sykepleiere en innføring i informatikk og medisinsk teknologi samt å gi ingeniører en økt forståelse for fysiologi og anatomi – ikke gjøre sykepleiere til ingeniører, eller omvendt. Målet er å fremme et tverrfaglig samarbeidet for fremtidens helsetjeneste, hvor pasienter i økende grad forventes å mestre sitt liv og sin sykdom i hjemmet. Her vil telemedisin, e-helse, helse-IKT og annen medisinsk-teknologiskutstyr stå sentralt, utdyper Jensen.
Han forteller videre at det er de politiske føringene i samhandlingsreformen som har stått sentralt for Helseteknologiutvalgets arbeid med det nye utdanningstilbudet.
– Samhandlingsreformen er enorm og krever at vi har kompetanse, kan implementere teknologi, gi veiledning i pleie, oppfølging av pasienter og flytte grensene hjem til folket. Målet er å prøve å smelte sammen informasjon-, kommunikasjon- og avansert behandlingsteknologi for å få et teknisk oppsett til å fungere knirkefritt i praksis, og i samsvar med de politiske føringene i samhandlingsreformen, sier Jensen.
Videre fremdrift: |
Tre arbeidsgrupper skal jobbe med å utviklestudietilbudet innen helseteknologi. – En arbeidsgruppe, bestående av fagpersonaleinnen helse og samfunn samt teknologi ved HINog Helsefak ved UiT, skal utarbeide fagplan og emnebeskrivelse for en helseteknologisk mastergradsutdanning i «Innovasjon i omsorgstjenester». En annen arbeidsgruppe utreder fagplan for en master i «Medisinsk teknologi». Her er også Universitetet i Oslo (UiO), Oslo Universitetssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) også inkludert. Den siste arbeidsgruppen er administrativ, og skal se på avtaleverket mellom UiT, HiN og eventuelt andre parter samt kapasitetsspørsmål som personell, forteller førsteamanuensis ved Avdeling for helse og samfunn ved Høgskolen i Narvik, Ger Wackers. |
– Knallspennende
I dag finnes det ikke et lignende utdanningstilbud i Norge.
– På det som finnes i dag i Oslo, står tradisjonell medisinsk teknologi i fokus. UiT har et masterprogram i telemedisin og e-helse, men kapasiteten er langt fra nok til å dekke det voksende behovet innen helse- og omsorgstjenesten. Det finnes heller ikke et masterprogram hvor det gis undervisning på tvers av profesjoner. Målet vårt blir derfor å gjøre sykepleiere og ingeniører til et samarbeidsteam i stedet for å omprogrammere dem, forteller Jensen.
Førsteamanuensis i Helse- og omsorgsfag ved Helsefak, Aud Obstfelder, synes det tette samarbeidet med et annet fagfelt – teknisk kompetanse – er svært moro.
– Dette er fremtiden. Vi må tenke nytt for vi kommer til å møte store utfordringer innen helse og omsorg, og jeg ser ikke at vi kan få en ny helsetjeneste uten en ny tverrfaglig tenkning. Det er sosiologisk og forskningsmessig knallspennende å få lov til å samarbeide i tverrfaglige team, være med på nytenking og nyvinning innen en ny helsetjeneste, fremhever Obstfelder.
– Store utfordringer
Førsteamanuensis ved Avdeling for helse og samfunn ved Høgskolen i Narvik, Ger Wackers, forteller at alt ligger klart for å videreføre prosjektet.
– Styret ved HiN har nå vedtatt å gå videre med fase to og utarbeide konkrete fagplaner til høsten. Alt ligger klart. Det er bare viljen det står på, slår han fast.
Wachers fremhever at initiativet til å starte utredning av et nytt utdanningstilbud innen helseteknologi ble tatt av Åge Danielsen, som i dag er styreleder både ved HiN og Helsefak.
– Ved HiN hadde vi, på et faglig nivå, allerede begynt å tenke på et nytt utdanningstilbud, men først ved Danielsens initiativ ble det en direkte årsak til å starte denne utredning, forteller Wachers.
Ifølge førsteamanuensisen har HiN også en faglig profil, både med tanke på fagpersonale fra Avdeling for teknologi og Avdeling for helse og samfunn, og dette gjør at de har mye å tilby de faglige forskningsmiljøene ved UiT, UNN, NST.
– Samhandlingsreformen, som ble implementert fra januar 2012, viser at kommunehelsetjenesten imøtegår store utfordringer og har behov for nye løsninger. I tillegg fikk vi, ved HiN, flere og flere spørsmål og henvendelser fra ulike samfunnsaktører angående helse og teknologi. Vi ble bedt om å spille en aktiv rolle, ikke bare med tanke på et nytt utdanningstilbud, men også innen forskning og utvikling, utdyper Wackers.
