Døden som kraft i livet
Per Fugelli trakk 700 tilhørere under foredraget ”Døden, skal vi danse” ved UiT, og nylig viste NRK foredraget som ble filmet ved universitetet.
Se foredraget til Per Fugelli her
Kan vi ved å gjenopplive døden i livet få bedre helse? Ja, mener Per Fugelli, professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo og profilert samfunnsdebattant.
En av hans hjertesaker er at alle alvorlig syke og døende på sykehus burde få en fastlege å forholde seg til, og nettopp fastlegeordning på sykehus var blant temaene han utdypet i foredraget. Han tar også til orde for at helsearbeidere må skaffe seg et mer bevisst forhold til døden som helsebringende kraft og at flere pasienter burde få mulighet til å dø hjemme.
|
Trekkplaster
At Per Fugelli er en mann verdt å lytte til, er det mange som er enige om. Mer enn 300 hørte hans foredrag da han gjestet Tromsø i regi av Kreftforeningen i februar, og da han gjestet Tromsø på nytt denne uka i regi av Det helsevitenskapelige fakultet, ble UiTs storstue, det store auditoriet i Teorifagbygget som har 550 sitteplasser, fylt til randen. Anslagsvis 700 kom for å lytte til Per Fugellis helt spesielle dødsbudskap i foredraget ”Døden, skal vi danse” 5. mars. Arrangementet inngår i kampanjen Krafttak mot kreft.
Per Fugelli er mye. Blant annet er han en eminent kommunikatør som evner å holde publikums oppmerksomhet uten problemer i en time til ende.
Vil gjenopplive døden for bedre helse– Dette budskapet skal vi ta med oss; at vi kan gjenopplive døden i livet for bedre helse, sier dekan Arnfinn Sundsfjord ved Det helsevitenskapelige fakultet. Sundfjord var en av flere som holdt et kort innlegg etter Per Fugellis foredrag. Dekanen sier at han ønsker Fugellis budskap som et element i helsefagutdanningene ved UiT. Konkret foreslår han at det skal inngå som en del av Hel-Fel, det nye fellesemnet for profesjonsutdanningene ved Helsefak som starter til høsten. – I den nye studieplanen i medisin er vi opptatt av det du har snakket om i dag, men på et overordnet nivå. At vi må etablere gode relasjoner, sier Sundsfjord. Det nye medisinstudiet, som starter høsten 2012, vektlegger blant annet hvordan man skal kommunisere godt både med pasienter og med kolleger på tvers av helseprofesjoner. God samhandling på alle nivå er i fokus. Les også: UiT skal utdanne ny legetype |
I hans foredrag er det særlig hans bakgrunn som lege, vitenskapsmann, pasient og medmenneske som blir tydelig. Når Per Fugelli snakker om hvor viktig det er å ha et naturlig forhold til døden i livet, og hvordan denne erkjennelsen kan gi bedre helse, byr han på erfaring og kunnskap fra alle de nevnte fire rollene. Samtidig er det nettopp til helsevesenet inkludert leger og andre helsearbeidere, til forskere, pasienter og medmennesker han retter budskapet:
– Syke folk er redde folk. De lengter etter legemidlene trygghet og tillit. Dette er de viktigste legemidlene, sier Per Fugelli.
Fastlegeordning på sykehus
Derfor burde alle sykehus ha fastlegeordning for alvorlig syke og døende. At det er mulig å få til, fins det noen få eksempler på også i Norge, men det burde bli en ordning ved alle sykehus, mener Fugelli, som selv har forholdt seg til 37 sykehusleger som han har møtt bare én eller noen få ganger siden han fikk vite han hadde kreft i 2009.
– Det ga en urovekkende følelse. Litt KAFKA, forteller Fugelli til den lydhøre forsamlingen.
– Faren for feil og kommunikasjonssvikt øker når så mange ulike leger er involvert. Ikke er det effektivt heller. Så bli med på denne sammensvergelsen, at vi skal ha en fastlegeordning for alvorlig syke i sykehus, sier han videre.
Fugelli mener det norske helsevesenet har mye bra å by på, og er høykompetent. Men det er likevel et forbedringspotensial, mener han, ikke minst når det gjelder håndtering av alvorlig syke og døende.
Helsepersonells indre fiender
Fugelli mener problemet ikke bare ligger på systemnivå, men også hos den enkelte helsearbeider, inkludert legene. Han tror legene må gå i seg selv for å finne indre fiender.
– Kan det være at overtroen på vitenskap gjør leger redde for det menneskelige møtet? Det er ikke enkelt for noen å forholde seg til dødssyke. Kan det tenkes at legene – for å beskytte seg selv – foretrekker å forholde seg til folk bit for bit i stedet for å se helheten?
Han tror ikke helsefagene har tatt nok på alvor det som kan kalles dødens helse.
Les også: Leger ser på pasienter som medisinske objekt
|
Vitenskapen har som utgangspunkt at man skal vinne over døden, og kjempe for liv og helse. Det arbeidet skal fortsette. Men Fugelli mener medisinen også må erkjenne at ethvert liv ender med døden, og at man på et tidspunkt må gjøre plass til den.
– Her tror jeg det er store forsømmelser i praksis. Det er viktig at helsevesenet innrettet den alvorlig syke på vei mot døden. Bare slik kan den det gjelder få eiendomsrett til siste del av livet, mener Fugelli.
– Møt den syke som seg selv
Fugelli har også tips til folk flest. Når noen blir alvorlig syk, er det en tendens til at folk i omgivelsene endrer seg. Snakker med fløyel og dveling i stemmen, eller holder hånden for lenge. Man ser diagnosen, ikke personen.
– Møt den syke som seg selv. Skjenn på dem. Vær som du ellers ville ha vært, oppfordrer Fugelli.
Les også: Døden er ikke kald
– Døden kommer. Det er det eneste sikre i livet etter fødselen. Og det er ikke bare minus, for døden har også noen lyse punkter, påpeker Fugelli.
|
Døden som forskningsprosjekt Per Fugelli om døden som forskningsprosjekt med utgangspunkt i spørsmålet ”Hva kommer etterpå: |
Døden som livets venn
– Døden er livets venn nettopp ved å avgrense det, og slik gjøre oss glad i livet. Ved å minne hverandre på at vi skal dø, kan vi kanskje gjøre noen viktige retningsvalg. Med døden som en selvangivelse gjennom livet, kan døden kanskje bli en slags livskilde.
Fugelli presiserer at vi må dø for å slippe nytt liv til. For hvis intet liv dør, hvor lenge ville det gå før Tromsø hadde blitt et økologisk helvete på jord?
– For noen av mine medpasienter var ikke døden en fiende, men en venn de lengtet etter. Døden er også hvile.
Fugelli tok tilhørerne med på et tankeeksperiment: Hva hvis vi satte sammen et Storting av bare døende? Det tror Fugelli ville ha gitt et mer rettferdig og ansvarlig Storting som ville ta mer bærekraftige beslutninger med tanke på framtida.
Han tror vi vil bli snillere mennesker ved å inngå et mer ærlig samliv med døden.
Den siste dansen i hjemmet
Det siste temaet Fugelli slår et slag for i sitt foredrag, er å få mulighet til å dø hjemme. Han har hørt mange si at de gjerne ville dø hjemme, hvis det hadde vært mulig. Dette ønsket er det mange som har, tror Fugelli.
– Det er mange gode grunner for å dø hjemme. Du blir redd og lengter etter trygghet, og tryggheten, den bor hjemme. Sykehus skaper angst hos de fleste. Det er lettere å få makt og kontroll over situasjonen hjemme, og du kan beskytte deg mot sykehusets overaktivitet forbi ”nok”-punktet.
Flere relaterte artikler:
Vaktlista avgjør pasientbehandlingen
Fokus på en mer respektfull pasientbehandling
Alternativ til sykehus for eldre
|
