Biomedisin

Generell studiekompetanse. Det kreves også matematikk (R1 eller S1+S2) og i tillegg ett av følgende programfag:

• Matematikk (R2)
• Fysikk (1+2)
• Kjemi (1+2)
• Biologi (1+2)
• Informasjonstekn (1+2)
• Geofag (1+2)
• Teknologi og forskningslære (1+2)

Tilsvarende studieretningsfag fra Reform 94 vil også gjelde, se Samordna opptak.

Antall studieplasser: 35

Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som er 25 år eller eldre, kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Vi anbefaler at du har forkunnskaper tilsvarende Biologi 2 og Kjemi 1.

For realkompetansesøkere:

Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som er 25 år eller eldre, kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars. Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

Videre gjelder følgende krav for realkompetansesøkere:

Matematikk R1 eller S1+S2 og enten Biologi 1, Kjemi 1 eller Fysikk 1 (2MX/2MY og enten 2BI, 2KJ eller 2FY fra Reform -94). Vi vil presisere at dette kravet kan dekkes inn av likeverdig kompetanse oppnådd gjennom annen utdanning, yrkespraksis, ubetalt arbeid eller på annen måte.

Beskrivelse av studiet

Biomedisin er utdanningen for deg som er interessert i hvordan menneskekroppen fungerer, både når den er frisk og ved sykdom. Du vil fordype deg i biomedisinske fag, og lære mekanismene bak hvordan organer, celler og gener fungerer. Utdanningen vil gi deg verktøyene du trenger for å kunne jobbe med verdens helseutfordringer som f.eks. kreft og antibiotikaresistens.

Utdanningen består av en god del teori, men du vil også få lære gjennom eksperimenter i et studentlaboratorium. Studiet dekker temaene cellebiologi, biokjemi, genetikk, mikrobiologi, immunologi, fysiologi, farmakologi og toksikologi og gir studentene gode ferdigheter i laboratorieteknikker innen celle- og molekylærbiologi.

3. semester kan studentene velge mellom å reise på utveksling eller å ta emner ved UiT.
6. og siste semester av bachelorgraden består av en obligatorisk bacheloroppgave (30 sp). På bacheloroppgaven vil du få mulighet til en praksisperiode i en forskningsgruppe

Hva lærer du?

Etter fullført bachelor i biomedisin skal du ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Etter endt studie skal kandidaten kunne:

• fortelle hvordan sykdomsprosesser oppstår, utvikles og behandles fra et molekylærbiologisk perspektiv
• angi kjemiske og biologiske molekyler og forklare hvordan de samspiller i cellulære prosesser i levende organismer
• forklare hvordan celler er bygd opp, deler seg, kommuniserer og responderer på miljømessige endringer
• forklare hvordan biologisk informasjon lagres, prosesseres og utvikles i organismer
• forklare hvordan mikroorganismene er bygget opp, reproduserer seg, sameksisterer med mennesker og kan føre til sykdom
• forklare hvordan immunsystemet er bygd opp, hvordan det beskytter oss mot fare og hvordan feil i immunrespons kan bidra til sykdom
• beskrive normal oppbygning og funksjon til kroppens organsystemer og forklare hvordan disse reguleres og bidrar til å opprettholde homeostase
• forklare generelle prinsipper for hvordan legemidler og giftstoffer virker via interaksjon med proteiner og andre makromolekyler, forklare hvordan disse håndteres av kroppen og beskrive stegene i legemiddelutvikling
• beskrive statistiske metoder som kan brukes for å tolke forskningsresultater
• beskrive etiske, lovmessige og sikkerhetsmessige reguleringer av biomedisinsk forskning
• forklare metoder som brukes i biomedisinsk forskning og diagnostikk og gi eksempler på nytenkning og innovasjonsprosesser innen biomedisin
• faglig oppdatere seg selv ved å innhente ny kunnskap innen biomedisinsk forskning
• gi eksempler på hvordan biomedisin har utviklet seg i nyere tid og hvilken rolle biomedisin har innen forskning, helsevesen og industri

Ferdigheter

Etter endt studie skal kandidaten kunne:

• bruke kunnskap om molekylærbiologiske prosesser og prinsipper for å forstå sykdomsmekanismer
• selvstendig planlegge og gjennomføre sentrale biomedisinske laboratorieforsøk
• anvende laboratoriemetoder for å teste biologiske hypoteser, og sette sammen ulike biomedisinske metoder til et forskningsprosjekt
• vurdere analytisk og kritisk eget og andres vitenskapelige arbeid
• innhente relevant litteratur, bedømme denne og anvende denne kritisk
• behandle, tolke og presentere resultater fra laboratorieforsøk, både skriftlig og muntlig
• bruke statistiske analyser for å tolke forskningsresultater
• skrive vitenskapelige rapporter og teoretiske sammendrag

Generell kompetanse

Etter endt studie skal kandidaten kunne:

• innhente og vurdere kvalitet på faglitteratur og rapporter
• frembringe vitenskapelig hypoteser og teste disse eksperimentelt
• utforme sine egne lærings- og kompetansebehov for å fremme kontinuerlig læring gjennom hele livet
• planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske og lovmessige krav og retningslinjer
• formidle fagstoff skriftlig og muntlig
• diskutere på faglig grunnlag med kollegaer i fagfeltet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• identifisere og vurdere potensialet for innovasjon i eksisterende teorier, teknologier og metoder

Jobbmuligheter

En bachelorgrad i biomedisin gir en solid utdanning i grunnleggende biomedisinske fag og kvalifiserer kandidater til å løse oppgaver innen forskning, forvaltning, industri og utdanning. Utdanningen er spesielt relevant for de som ønsker å jobbe med forskning og undervisning ved universiteter eller høyskoler, samt i private bedrifter innen bioteknologi og legemiddelindustri. Biomedisinere kan finne arbeid som forskningsteknikere, ingeniører, tekniske assistenter eller forskere ved offentlige institusjoner og forskningsinstitutter. Studiet gir også en vitenskapelig bakgrunn som er nyttig i helserelaterte yrker, og tiltrekker seg de som er interessert i bioteknologi, medisin, farmasi, folkehelse og samfunnsmedisin. Det gir en dyp forståelse av biologiske systemer og hvordan disse kan utnyttes i utviklingen av nye medisiner og teknologier, samt innsikt i hvordan sykdommer påvirker befolkninger. Studiet passer for de med en sterk interesse for vitenskap som ønsker å bidra til forbedringen av menneskers helse gjennom en vitenskapelig tilnærming.

En bachelorgrad i biomedisin åpner også døren for videre studier på masternivå og potensielt en doktorgrad (PhD) innen biomedisin eller relaterte felt. Dette gir muligheter til å spesialisere seg ytterligere og delta i avansert forskning.

Studiet kan også tilpasses ulike karriereveier ved å velge valgfagspakker innen pedagogikk, økonomi og ledelse, eller andre relevante områder. Dette gjør det mulig å spisse graden mot spesifikke yrker hvor biomedisinsk forskning er relevant. Eksempler på slike yrker inkluderer vitenskapskommunikator, hvor man formidler komplekse vitenskapelige konsepter til et bredere publikum, prosjektleder i bioteknologi, hvor man leder og administrerer prosjekter innen bioteknologisektoren, og regulatorisk rådgiver, som arbeider med godkjenning og regulering av legemidler og medisinsk utstyr. Andre muligheter er helseøkonom, som analyserer økonomiske aspekter ved helsetjenester og medisinske intervensjoner, og utdanningskonsulent, som utvikler og implementerer utdanningsprogrammer innen helse og vitenskap.

Ved å kombinere biomedisinsk kunnskap med ferdigheter innen andre disipliner, kan kandidater fra dette programmet tilpasse seg et bredt spekter av yrkesmuligheter og bidra til innovasjon og forbedring innen helse og bioteknologi.

Videre studier

Ved å bygge på bachelorgraden med en 2-årig mastergrad i biomedisin (Biomedicine - master | UiT), vil du få flere yrkesmuligheter. Da kan du blant annet jobbe som forsker eller laboratorieingeniør ved universiteter, høyskoler eller forskningsinstitutt. Ønsker du å spesialisere deg enda mer etter mastergraden, kan du studere videre og ta en doktorgrad med tanke på en karriere innen undervisning, forskning, formidling, innovasjon eller annet arbeid som krever biomedisinsk kompetanse på høyt nivå.

Dersom du i de valgfrie delene av bacheloren velger med omhu, og om nødvendig fyller på med noen ekstra emner, kan du kvalifisere for opptak også til flere andre mastergrader innen helsefag og naturfag.

Studieplan

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning og eksamen vil variere mellom norsk og engelsk, dette vil oppgis i emnebeskrivelsen til de aktuelle emnene.

Undervisning og eksamen

Undervisningen består av forelesninger, laboratoriearbeid, seminarer og gruppeundervisning. Eksamensformer er hjemmeoppgaver, skriftlige og muntlige eksamener. Undervisnings- og eksamensformer varierer mellom de forskjellige emnene, mer informasjon om emnene i programmet finner du i emnekatalogen.

Video om biomedisinstudiet i Tromsø

Studer biomedisin ved Universitetet i Tromsø from UiT Helsefak on Vimeo.