Ny teknologi endrer russiskfaget
Datateknologi gjør språkforskerne i stand til å kartlegge og analysere kompliserte språkstrukturer på en bedre måte. Resultatet er at lærebøker i russisk må skrives om, og at det blir lettere å studere språket.
Språkforskerne Laura Janda og Tore Nesset har byttet ut Anna Karenina med moderne datateknologi. De er særlig opptatt av såkalt kognitiv lingvistikk, som forenklet går ut på at metaforene ikke bare pynter språket og gjør det mer levende, men at de også påvirker måten vi tenker og snakker og handler på.
 |
| Forskerne studerer for tiden et kvalitetssikret russisk nasjonalkorpus med mer enn 150 millioner ord, omfattende alt fra 1800-tallets Tolstoj til moderne kakeoppskrifter og blogger. Og noen konklusjoner er allerede klare: Lærebøkene må skrives om. Foto: Fagbokforlaget. |
UiT-professorene leder forskergruppen Time is space: Unconscious Models and Conscious Acts ved Centre for Advanced Studies som består av til sammen 14 professorer, postdoktorer og stipendiater.
Siden nittitallet har utviklingen av stadig bedre og billigere datamaskiner ført til at forskere har begynt å bruke statistiske og kvantitative metoder til å analysere kompliserte fenomener.
Naturvitere var pionérer på feltet, men de nye metodene har også gjort sitt inntog i språkvitenskapen. Resultatene er både oppsiktsvekkende og nyttige.
– Denne typen analyser har allerede vist oss flere ganger at språkbruken i virkelighetens verden er mye mer kompleks enn det som er beskrevet i lærebøkene og grammatikkene. Det er rett og slett slik at lærebøkene må skrives om, forteller professor Laura Janda til Glimt.
Les mer her: Teknologien forandrer språkforskningen
Janda vant for øvrig HSL-fakultetets egen forskningspris i år for sitt mangeårige og eksellente forskningsarbeid innen slaviske språk.
