Massiv sivil lidelse i nord under 2.verdenskrig
Den sivile befolkningen i nord led under 2.verdenskrig. Byer ble bombet, helseinstitusjoner sto i brann, barnehjemsbarn og sinnslidende måtte på flukt. Et nytt forskningsprosjekt skal se hvordan dette påvirket helseforholdene til innbyggerne.
 |
| Både Nordvest-Russland, Nord-Finland og Nord-Norgeble hardt bombet under krigen. I alle tre land ble befolkningen i store områder deportert ogbebyggelsen utslettet. Her fra Hammerfest.Foto: Privat |
– Lokalbefolkningen i nord levde gjennom små og store katastrofer under krigen. Forskningen på 2.verdenskrig i nord har i hovedsak konsentrert seg om militære forhold, men vi er opptatt av å se på hvordan sivilbefolkningen hadde det. Vi vil se på hvilken betydning blant annet helsevesenet i nord fikk for befolkningen, sier førsteamanuensis Åshild Fause ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved Helsefak, UiT.
Enestående prosjekt
Sammen med professor Ingunn Elstad har hun i flere år vært engasjert i å bygge opp et forskningsmiljø innen helsehistorie og sykepleiehistorie i Norge. Nå er de i gang med et samarbeidsprosjekt med fokus på befolkningen i Finnmark, Nord-Finland og Nordvest-Russland under og etter krigen. Dette har aldri blitt gjort før.
Les også: Tidlig ute med sykehusutbygging
Prosjektet heter "Living the War: Impact of War on Civilians in the Barents Area during the 2nd World War and aftermath". Prosjektet omfatter temaområdene sivilsamfunn, levekår, barndom og helsetjenestene med fokus på sykepleie.
– På grunn av bevegelser over grensene og grenseendringer, må man se på hele området under ett for å få et helhetlig bilde. Prosjektet er altså en tverrfaglig nordområdesatsing, sier Fause og Elstad.
Hungersnød og død
De forteller at sivilbefolkningen i nord var ekstra utsatt med bombing av byer, blodige kamper og minelagte farvann som førte til matmangel mange steder. Å dra på sjøen for å fiske kunne være en stor risiko. På grunn av manglende forsyninger var det stor hungersnød i Arkhangelsk by vinteren 1942. Folk måtte til slutt spise kjæledyrene sine, og det var ikke et dyr eller en fugl å se noe sted. 20 000 døde av sult i byen under krigen.
– Matmangel og i verste fall hungersnød må ha fått konsekvenser for dem som vokste opp. Vi snakker i dag om hvordan barn kan få traumer for sin barndom, men tenk på hva barna i nord var utsatt for under krigen!
Fause og Elstad tror et søkelys på de sivile katastrofene under krigen i Finnmark kan være med på å belyse hvorfor dette fylket i ettertid har kommet dårlig ut på levekårsundersøkelser som omfatter helse og sykdom.
– Erfaringene fra krigen er noe mennesker bærer i seg, både på godt og ondt. Man må ikke glemme den vanskelige historien befolkningen i den nordlige regionen har levd gjennom. Vi legger vekt på å få fram hvordan folk klarte seg. Vi er også opptatt av hvilken betydning helsepersonellet fikk for befolkningen, både de som var i det offentlige helsevesenet, og sykepleierne i de frivillige foreningene. Det er på tide vi får et søkelys også på dem, og ikke bare på den militære aktiviteten i nord, presiserer Elstad.
Intervjuer gjenlevende
Planen er å utvikle et felles intervjuprosjekt i alle tre landene, for å samle inn beretninger fra personer som opplevde krigen.
– Vi skal samle historiene, så nøkkelen ved dette prosjektet er intervju, i tillegg til arkivmateriale i flere land. Det er ikke så mange som fortsatt lever, og derfor er deres historier svært verdifulle. Målet er både å publisere forskningen og å lage en utstilling ved Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.
 |
| Tyske soldater brant ned store deler av bebyggelsen. Her fra Hammerfest. Foto: Privat |
Babyer uten hjem
Høsten 1944, da den sovjetiske hæren gikk inn i Sør-Varanger, kom sivilbefolkningen i ildlinjen. På et tidspunkt flyktet tre sykepleiere med hvert sitt barnehjem gjennom kamphandlingene. Tyskerne gjennomførte den brente jords taktikk gjennom Finnmark og Nord-Troms. Befolkningen ble tvangsevakuert sørover, og alt av bygninger, infrastruktur med strøm, vann og kloakk ble destruert. Historiene er mange og Fause og Elstad er spente på å få mer innsikt i hvordan levekårene var i Nord-Finland, der de begynte med Vinterkrigen alt i 1939. På finsk side var det befolkning som ble forflyttet og fikk sine hjem brent to ganger.
Psykisk syke på flukt
Fause, som forsker på historien til mennesker med psykiske lidelser, forteller om påkjenningene psykiatriske pasienter måtte gjennom.
– Under krigen rekvirerte tyskerne de psykiatriske institusjonene i Bodø og Hammerfest som hadde mer enn 300 pasienter. Pasientene ble sendt hjem til privatpleie eller til asyl sør i landet. Da befolkningen i Finnmark og Nord-Troms ble deportert, ble de sinnslidende spredd, de fleste på institusjoner i Sør-Norge. Etter krigen fikk verken sinnslidende eller tuberkuløse tillatelse til å vende tilbake til sine familier i Nord-Troms og Finnmark.
– Alt det vi har nevnt nå, barndom, infrastruktur, frivillig innsats og enorme endringer har mye å si for helseforholdene til folk i Finnmark og i nord. Distriktslegenes rapporter blir verdifulle, sier Fause som har snakket med noen av dem som overlevde krigen. De forteller om gleden av å kose seg med hvitt brød og mat i overflod.
– De ler bare av lavkarbohysteriet som er i dag!
Fakta om forskningsprosjektet |
| I nettverket til prosjektet "Living the War: Impact of War on Civilians in the Barents Area during the 2nd World War and aftermath" deltar forskere innen historie, sykepleie og sosialantropologi, ansatt ved Universitetet i Kemi i Finland, Høgskolen i Finnmark, Gjenreisningsmuseet i Hammerfest og Universitetet i Tromsø. Northern Federal Arctic University i Arkhangelsk er representert av professor i historie Michail Suprun, som er en framstående spesialist på andre verdenskrigs historie. Han går inn i samarbeidet med flere av sine stipendiater. Nettverket samarbeider også med professor i sykepleiehistorie Christine Hallett ved Universitetet i Manchester, som spesielt har forsket på sykepleie i krig. |
