Professor Hans Renck er død
Minneordet er skrevet av Torkjel Tveita, Mads Gilbert og Lars J. Bjertnæs på vegne av kolleger ved UNN og UiT.
 |
| Hans Renck under feiringen av sekstiårsdagen hjemme i Torekov. Foto: L. Bjertnæs |
Vi mottok nylig budskapet om at Hans Renck, Professor Emeritus ved Universitetet i Lund og overlege ved Anestesiavdelingen, Malmö sykehus, har gått bort i en alder av 74 år.
Hans (“Hasse”) Renck var født i Stockholm, og hadde sin medisinske bakgrunn fra Uppsala, hvor han ble spesialist i anestesiologi og disputerte for den medisinske doktorgrad i 1969 på avhandlingen, ”The elderly patient after anaesthesia and surgery”. I 1971-72 var han “visiting professor” ved University of Miami, USA før han i 1975 ble utnevnt til professor ved det nylig etablerte Universitetet i Tromsø med bistilling som overlege og sjef for Anestesiavdelingen på daværende Regionsykehuset i Tromsø. På dette tidspunktet var det bare ett professorat i anestesiologi i Norge (fra 1972), på Rikshospitalet i Oslo. I Tromsø var de fleste fag etablerte og kampen om ressursene hadde tilspisset seg. Heldigvis fikk Renck støtte av den visjonære kirurgen, professor Jon Anton Johnsen, som forsto betydningen av å styrke “det kirurgisk-anestesiologiske beredskapskompleks”; et sterkt fagmiljø innenfor anestesiologi og intensivmedisin var en viktig forutsetning for å utvikle både avanserte dagkirurgiske tilbud og tyngre kirurgi på universitetssykehusnivå.
Til tross for at Renck og familien forlot Tromsø allerede i 1978, rakk han å introdusere anestesiologi som akademisk fag. Med Renck som veileder, disputerte Stig Ottesen i 1978. Han ble den første med medisinsk doktorgrad utgått fra en norsk anestesiavdeling! I prinsippet innførte han også hovedtrekkene i det undervisningsopplegget i førstehjelp, akuttmedisin og katastrofemedisin, som med noen modifikasjoner er i bruk den dag i dag. Hasse var en karismatisk og humoristisk foreleser og kollega og slapp aldri kontakten med Tromsø. Her fikk han også utøvet sin store hobby som jazzmusiker. Han hadde spilt klarinett fra barnsben, og senere saksofon, og ble en verdifull tilvekst til Tromsø storband. Til tross for kort funksjonstid, ble Hasse en legende i avdelingen og hans ånd har slått røtter i veggene. I mange år på 1980 – og 90-tallet vikarierte han dessuten i avdelingen under ferieavviklingen. Han var også en selvskreven invitert foreleser innenfor sine spesialfelter på alle internasjonale møter avdelingen arrangerte. Hans minnet oss stadig på at vi måtte tro på oss sjøl og ga oss kraftsetningen: “Det finns ingen grunn at känna sig inferiör”, som senere er blitt et valgspråk for avdelingen.
En av oss har hatt Hasse Renck som foreleser under medisinstudiet, - én som lærer i spesialiteten anestesiologi mens tredjemann i mangel av selvinnsikt i 1980 flyttet til Tromsø for å fylle hans altfor store sko. Vi, Universitetssykehuset og landsdelen skylder ham stor takk. Vi vil bevare minnene om Hasse med ydmykhet, respekt og beundring. Våre tanker går i disse dager spesielt til hans kjære kone Marina i Torekov, som har stått last og brast med Hasse gjennom et spennende og hektisk levd liv, og til hans familie og venner.
På vegne av kolleger ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge
Torkjel Tveita, Mads Gilbert og Lars J. Bjertnæs
