Alzheimer kan forsinkes
 |
| Alzheimers sykdom øker sterkt med alderen, og høylevealder bidrar derfor til at antallet personer meddemens stiger.Illustrasjonsfoto: www.coloutbox.com |
– Demensstudien i Nord-Norge viser at hvis folk som nylig har fått diagnosen Alzheimers sykdom, får stimulering og tett oppfølging av helsepersonell og pårørende, så kan sykdommen forskyves med minimum ett år, forteller spesialist innen allmenn- og samfunnsmedisin Fred Andersen.
Nylig tok han doktorgraden ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø, og Andersens forskning viser noe som aldri før har blitt dokumentert ved Alzheimers sykdom.
– Per dags dato har man ingen mulighet til å reversere Alzheimers sykdom siden sykdommen ødelegger nerveceller i hjernen, men sykdomsutviklingen kan forskyves. Våre resultater viser at man ikke må neglisjere denne pasientgruppen, men tvert imot intensivere utredning og diagnostikk ved mistanke om demens. Forsinket diagnostikk kan frata disse pasientene den behandlingsmuligheten som ligger i stimulering og tett oppfølging, formidler Andersen.
Unik demensstudie i Nord-NorgeUlik oppfølging
Studien omfattet 187 personer som nylig hadde fått diagnosen Alzheimer. Disse ble delt opp i fire grupper:
1) De som fikk stimulering og medisinen donepezil
2) De som fikk stimulering og placebomedisin
3) De som fikk vanlig pleie og omsorg og medisinen donepezil
4) De som fikk vanlig pleie og omsorg og placebomedisin.
Alle gruppene ble fulgt tett i ett år. De var utredet og hadde fått diagnosen av forskningsgruppen eller av leger i primærhelsetjenesten. Ingen av pasientene hadde tidligere fått behandling for sykdommen.
– Alzheimers sykdom blir sett på som en sykdom uten behandlingsmuligheter og er derfor lavt prioritert i helsetjenesten. Vi ønsket å undersøke om våre behandlingstiltak kunne gi en forbedring av funksjonsnivået hos noen av gruppene, forteller Andersen og kommer med det overraskende resultatet:
– Absolutt alle gruppene i studien bevarte den kognitive funksjonen i ett år. Også de sykeste av Alzheimer pasientene bevarte sin kognitive funksjon. Donepezil hadde ingen tilleggseffekt, med ga en rekke bivirkninger.
Alle pasientene fikk tett oppfølging, de ble sett og hørt. Denne tette oppfølgingen kan ha bidratt til å forsinke sykdomsforløp, sier han.
Med kognitiv funksjon forstås her hukommelse, orienteringsevne, språk og planlegging/resonering.
– Når den kognitive funksjonen svikter blir, det vanskelig å gjennomføre en handlingsrekkefølge. Rom og retning blir også vanskelig, og man finner for eksempel ikke ut av nærbutikken eller veien hjem.
Demensstudien i Nord-Norge |
| Demensstudien i Nord-Norge er en interkommunalstudie av personer i aldersgruppen 65 år og eldresom nylig har fått påvist demens, i hovedsakAlzheimers sykdom. Deltakerne inkluderesfortløpende på diagnosetidspunktet fra enbefolkning på vel 11000 innbyggere idenne aldersgruppen. Studien skal undersøkeeffekten av systematiske og tilrettelagtestimuleringstiltak hos pasienter med Alzheimerssykdom. I tillegg vil vi undersøke om det mestbrukte medikamentet til symptomatiskbehandling av hukommelsessvikt, Aricept,har effekt ut over det som oppnås ved stimulering. Kilde: www.dsnn.no |
Lav pensjonsalder
Det er vist at høy utdannelse og økt fysisk aktivitet har sammenheng med redusert risiko for Alzheimers sykdom. Det er studier som tyder på at økt aktivitet, fysisk og psykisk, sammen med en generelt sunnere livsstil kan ha en forebyggende effekt.
Andersen mener at hans nye funn må bidra til et større fokus på å holde de over 60 år aktive og lengre i arbeidslivet.
– At vi har en pensjonsalder i Norge på 62 år kan teoretisk sett passivisere befolkningen i denne aldersgruppen og øke forekomsten av Alzheimers sykdom. Alzheimers sykdom øker sterkt med alderen, og økende levealder bidrar derfor til at antallet personer med demens øker. I dag har 9 prosent av de over 65 år demens, og 65-70 prosent av dem igjen har Alzheimers sykdom. Når man passerer 85 år har nesten halvparten demens. Dette er den største aldringssykdommen, og er den fjerde viktigste dødsårsaken i USA. Alzheimers sykdom er en betydelig årsak til sykelighet og dødelighet også i Norge, presiserer han.
Uheldig medisinering
I sin studie av demenssykdommen, undersøkte stipendiaten også hvilke medikamenter pasienter med Alzheimer brukte sammenliknet med en kontrollgruppe uten demens.
– Da vi justerte for alder og kjønn, så vi at de med Alzheimer ikke hadde flere tilleggssykdommer som diabetes, hjerte og karsykdommer, KOLS og kroniske smerter sammenliknet med kontrollgruppen. Likevel bukte denne pasientgruppen dobbelt så mange medikamenter som de uten demens. Alzheimer pasienter på sykehjem brukte enda mer enn dette igjen.
Det som er mest skremmende med dette funnet, er at 37 prosent av Alzheimer pasientene brukte medikamenter de ikke burde ta.
– Dette er ille! De ville faktisk kunne fungere bedre dersom de ikke tok alle disse medikamentene, for flere av medisinene reduserer den kognitive funksjonen. Derfor er det viktig at man går gjennom medikamentlistene til pasientene på en ordentlig måte. Pasienter med langtkommet demens, er ikke i stand til å tolke eller gjøre rede for bivirkninger av eventuell feilmedisinering. Helsepersonell og pårørende har derfor et særlig ansvar for oppfølgingen av denne pasientgruppen. Det er spesielt viktig å se om pasientene virkelig trenger alle medisinene de får utskrevet og om de har fått utskrevet de riktige medikamentene. Det er et viktig budskap fra denne studien, avslutter Fred Andersen.
