Profesjonsstudiet i akvamedisin kvalifiserer ferdige kandidater til offentlig autorisasjon som fiskehelsebiolog med en lovregulert reseptrett. Gjennom studiet får du forståelse for fiskens biologi, fysiologi, ernæring, miljøkrav og atferd, og hvordan en kan overvåke miljøet og tilpasse teknologien for å oppnå god velferd og helse hos fisk i oppdrett. Studiet gir deg kompetanse i hvordan fiskesykdommer forebygges, diagnostiseres og behandles.

For å gi fremtidige fiskehelsebiologer best mulig grunnlag til å kunne forebygge og behandle sykdommer hos fisk, gir studiet gode kunnskaper i kjemi, biokjemi, mikrobiologi, infeksjonssykdommer, parasittologi, immunologi, patologi, diagnostikk og farmakologi.

Integrert i studiet gis også kunnskap om epidemiologi, dyreetikk, dyrevelferd og veterinærmedisinske arbeidsprinsipper. Som student får du trening i bruk av tradisjonelle og moderne diagnostiske metoder (for eksempel basert på molekylærbiologiske prinsipper). I tillegg blir det gitt opplæring i hygieneprinsipper, matvaretrygghet, produksjonsplanlegging, oppdrettsteknologi og vannmiljø - alt relevant for norsk oppdrettsnæring, samt ulike forvaltningsprinsipper knyttet til norsk og internasjonal lovgivning innen havbruk, miljø, dyrevelferd og sykdom.

PROGRESJONSKRAV
For å kunne starte på 7. semester (4. år) må følgende emner være bestått:

1. semesteremner:
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi (10 STP)
MAT-0001 Brukerkurs i matematikk (10 STP)

2. semesteremner:
MBI-1002 Celle- og molekylærbiologi (15 STP)
BIO-1601 Innføring i mikrobiologi (5 STP)

3. semesteremner:
BIO-2506 Introduction to Fish Biology (10 STP)
MBI-2001 Biokjemi (10 STP)

Totalt må 170 studiepoeng (STP) være bestått før du starter på 4. året. Det betyr at det kun er tillatt med ett emne (10 STP) som «hengefag» før oppstart av 7. semester (4. år).

Dersom du ikke oppfyller kravene til å kunne starte på 7. semester vil du få utvidet studieretten med maks ett år. Hvis ett eller flere av emnene KJE-1001, MAT-0001, MBI-1002, BIO-1601, BIO-2506 og MBI-2001 ikke er bestått før du starter på ditt 7. semester vil du miste studieretten. Det betyr at du kun kan ha ett «hengefag» før du begynner på mastergraden, men at ingen av de nevnte emnene kan utgjøre dette «hengefaget».

Vær også oppmerksom på at enkelte emner i studieplanen har obligatoriske forkunnskapskrav (emner) som må være bestått før du kan melde deg opp til emnet.

Etter fullført utdannelse forventes det at kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

• Inngående kunnskap om fiskesykdommer og sykdomsframkallende bakterier, virus, sopp og parasitter, herunder patologi, diagnostikk, virulensmekanismer, spredning, forebygging, behandling og vaksinasjon.
• Solid kunnskap om akvakultur og om fiskens biologi, fysiologi, immunsystem og ernæring.
• Kunnskap om lover og forskrifter relatert til akvakultur, sykdommer hos fisk og medikamentell behandling.
• Kunnskap om virkeprinsipper for medikamenter og forståelse for resistensmekanismer hos bakterier og lakselus
• Kunnskap om dyrevelferd og hvordan dyrevelferden skal opprettholdes i akvakultur.
• Kunnskap om viktige sider ved sjømat i et matvaretrygghetsperspektiv, inkludert risikovurderinger knyttet til fremmedstoffer og matvarebåren sykdom
• Kjenner til det marine økosystem og økologiske effekter av akvakultur
• Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet akvamedisin
  

Ferdigheter:

• Kan stille diagnoser hos syk fisk i samråd med veterinærmedisinske diagnosetjenester.
• Kan foreslå og iverksette sykdomsforebyggende tiltak og tiltak ved utbrudd av sykdom (profylakse og behandling).
• Kan gi råd om god dyrevelferd basert på gjeldende lover og etiske retningslinjer.
• Kan gi råd om vaksinering og lusebehandling.
• Kan arbeide selvstendig med problemstillinger knyttet til bruk av legemidler i akvakultur.
• Kan forstå vitenskapelige artikler og rapporter relatert til fiskeernæring, fiskehelse og sykdomsbekjempelse
• Kan arbeide innenfor profesjonens etiske rammer
• Kan formulere en problemstilling, deretter gjennomføre et forskningsoppsett, analysere materialet og rapportere undersøkelsen
  

Generell kompetanse:

• Har bred forståelse for naturvitenskapelige problemstillinger og er i stand til å identifisere, formulere og løse komplekse problemstillinger innenfor akvamedisinske arbeidsfelt og forskning.
• Kan ta del i samfunnsdebatten om temaer knyttet til havbruk og fiskesykdommer.

Studiet kvalifiserer ferdige kandidater til offentlig autorisasjon som Fiskehelsebiolog med en lovregulert reseptrett. Det er Mattilsynet som tildeler autorisasjon etter søknad fra den uteksaminerte kandidaten. Kandidaten er da kvalifisert til å arbeide som dyrehelsepersonell i tilknytning til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr, på linje med veterinærer. Dyrehelsepersonells plikter er blant annet å arbeide for velferd og sunnhet hos dyr, herunder viltlevende dyrebestander samt å medvirke til etisk og miljømessig forsvarlig dyrehold. Fiskehelsebiologer kan rekvirere reseptpliktige legemidler til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.

Fiskehelsebiologer er etterspurt til ulike jobber i fiskehelsetjenester og i Mattilsynet. Videre jobber fiskehelsebiologer som forskere, fagpersoner eller ledere i akvakulturbedrifter, vaksineselskaper, firmaer som tilbyr diagnostikk av fiskesykdommer, fôrfirmaer, konsulentfirma og offentlige virksomheter.

Som fiskehelsebiolog har man dessuten en god faglig plattform til å starte egen virksomhet innen akvamedisin og fiskehelse. En mastergrad i akvamedisin gir grunnlag for å søke opptak til doktorgradsstudium ved norske universitet og høgskoler.

Opptakskravet er generell studiekompetanse og matematikk fra 2. år i videregående skole (R1/S1+S2), og dessuten ett av fagene matematikk (R2), biologi (1+2), informasjonsteknologi (1+2), geofag (1+2), fysikk (1+2), kjemi (1+2) eller teknologi og forskningslære (1+2) fra videregående skole.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse.

Studiet har 25 studieplasser og er adgangsregulert.

Poengrensene for opptaket høst 2023:
Hovedopptak 43.0. Ordinær førstegangsvitnemålskvote 44.2.

Poengrensene for opptaket høst 2022:
Hovedopptak 51.5. Ordinær førstegangsvitnemålskvote 46.7.

Målgruppe:
Akvamedisinstudiet henvender seg til alle som innehar de nødvendige forkunnskapskrav, og har interesse for biologi, fisk, fiskehelse, akvakultur, dyrevelferd, miljø, sykdomsforvaltning og operativ fiskehelsetjeneste.

De ulike emnene som inngår i studieprogrammet, har forskjellige undervisningsformer. Blant annet forelesninger, seminarer og obligatoriske laboratoriekurs, tokt og feltkurs. Foruten den organiserte undervisningen er det svært viktig at du gjennom egeninnsats leser og diskuterer pensumlitteratur, løser øvingsoppgaver, diskuterer problemstillinger og oppsøker databaser/bibliotek for å innhente empirisk kunnskap. Vi oppfordrer til bruk av studentdrevne kollokviegrupper der studentene tar initiativ selv og jobber sammen i grupper. Studiet avsluttes med at du gjør et selvstendig forskningsarbeid som skrives til en mastergradsoppgave i samarbeid med en veileder.

I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Hvilket karaktersystem som benyttes kommer frem av hver enkelt emnebeskrivelse. Noen av emnene har arbeidskrav som må gjennomføres før man kan framstille seg til eksamen. Se emnebeskrivelsene for mer info.

For at du som student skal kunne oppnå det foreskrevne læringsutbyttet vil studentene, i sluttfasen av studiet, gjennomgå en intensiv praksisperiode i oppdrettsnæringen. Dette er et feltkurs som avspeiler arbeidssituasjonen fiskehelsebiologer vil møte som feltarbeidere i norsk havbruksnæring. Det gir studentene en innføring i utøvelse av praktisk fiskehelse ute på oppdrettsanlegg og i førstelinje fiskehelsetjeneste. Studentene oppfordres til å søke sommerjobb eller annen tilknytting til havbruksnæringen som gir relevant praksis for senere yrkesutøvelse som fiskehelsebiolog.

Les mer om praksis her

Undervisningsspråket for emnene som inngår i programmet er i hovedsak norsk, noe undervisning vil bli gitt på engelsk. Faglitteratur som benyttes vil være på norsk og/eller engelsk.

En mastergrad i akvamedisin gir grunnlag for å søke opptak til doktorgradsstudium ved norske universitet og høgskoler.

For studentene på akvamedisin-programmet vil det være muligheter for utenlandsopphold i fjerde semester. Studenter som skal på utenlandsopphold må imidlertid ha gjennomført og bestått eksamener i emner tilsvarende minimum 60 studiepoeng før utveksling. Et utenlandsopphold skal først og fremst gi et faglig utbytte, men vil også gi verdifull tilleggskompetanse i form av språklige og kulturelle opplevelser. Det finnes mange typer utvekslingsavtaler ved UiT, noen gjelder spesifikke program, mens andre er generelle avtaler som gjelder for hele UiT. Mer informasjon om utveksling ved UiT finner du her. De siste årene har akvamedisinstudenter vært på utveksling til bl.a. Aberdeen (Skottland), København (Danmark) og Hawaii (USA).

Ta kontakt med studieveileder på programmet i god tid før du søker om utveksling, for å bl.a. undersøke status på aktive og operative avtaler. De fleste avtalene vil kreve noe egeninnsats og planlegging fra studenten før alle formaliteter er på plass.