Bli fiskens fastlege! Som fiskehelsebiolog kan du diagnostisere og behandle syk fisk på lik linje med veterinærer. Under studiet vil du lære å forebygge, diagnostisere og behandle sykdom hos fisk, samtidig som du lærer om miljø, teknologi og drift av oppdrettsanlegg for bærekraftig produksjon i norsk havbruksnæring. I løpet av studiet vil du også ha veterinærmedisinsk praksis ute i operativ fiskehelsetjeneste.
Opptakskravet er generell studiekompetanse og matematikk fra 2. år i videregående skole (R1/S1+S2), og dessuten ett av fagene matematikk (R2), biologi (1+2), informasjonsteknologi (1+2), geofag (1+2), fysikk (1+2), kjemi (1+2) eller teknologi og forskningslære (1+2) fra videregående skole.
Det er en fordel at søkere har kjemi og/eller biologi fra videregående skole.
Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse.
Studiet har 25 studieplasser og er adgangsregulert.
Poenggrensene for opptaket høst 2024:
Hovedopptak: alle kvalifiserte. Ordinær førstegangsvitnemålskvote: alle kvalifiserte.
Målgruppe:
Akvamedisinstudiet henvender seg til alle som innehar de nødvendige forkunnskapskrav, og har interesse for biologi, fisk, fiskehelse, akvakultur, dyrevelferd, miljø, sykdomsforvaltning og operativ fiskehelsetjeneste.
Beskrivelse av studiet
Profesjonsstudiet i akvamedisin kvalifiserer ferdige kandidater til offentlig autorisasjon som fiskehelsebiolog. Gjennom studiet får du forståelse for fiskens biologi, fysiologi, ernæring, miljøkrav og atferd, og hvordan en kan overvåke miljøet og tilpasse teknologien for å oppnå god velferd og helse hos fisk i oppdrett. Studiet gir deg kompetanse i hvordan fiskesykdommer forebygges, diagnostiseres og behandles.
For å gi fremtidige fiskehelsebiologer best mulig grunnlag til å kunne forebygge og behandle sykdommer hos fisk, gir studiet gode kunnskaper i kjemi, biokjemi, mikrobiologi, infeksjonssykdommer, parasittologi, immunologi, patologi, diagnostikk og farmakologi.
I studiet får du også kunnskap om epidemiologi, dyreetikk, dyrevelferd og veterinærmedisinske arbeidsprinsipper. Som student får du trening og ferdigheter i bruk av tradisjonelle og moderne diagnostiske metoder. I tillegg blir det gitt opplæring i hygieneprinsipper, matvaretrygghet, produksjonsplanlegging, oppdrettsteknologi og vannmiljø - alt relevant for norsk oppdrettsnæring, samt ulike forvaltningsprinsipper knyttet til norsk og internasjonal lovgivning innen havbruk, miljø, dyrevelferd og sykdom.
Hva lærer du?
Etter fullført utdannelse har kandidaten oppnådd følgende læringsutbytte:
Kunnskaper - kandidaten har:
- Avansert kunnskap om norsk akvakultur og om fiskens anatomi, biologi, fysiologi, ernæring, og immunsystem.
- Inngående kunnskap om fiskehelse og fiskevelferd og ulike forhold som kan påvirke fiskevelferden i norsk fiskeoppdrett.
- Inngående kunnskap om fiskesykdommer og sykdomsfremkallende mikroorganismer og parasitter, herunder virulensmekanismer, patologi, diagnostikk, forebygging, vaksinasjon og behandling.
- Avansert kunnskap om lover og forskrifter relatert til akvakultur og sykdommer hos fisk, og særlig regelverket som er relevant for yrket som fiskehelsebiolog.
- Bred kunnskap om det marine økosystem og miljømessige effekter forårsaket av akvakultur.
- Kunnskap om sjømat i et matvaretrygghets-perspektiv, inkludert risikovurderinger knyttet til fremmedstoffer og matvarebåren sykdom.
Ferdigheter – kandidaten kan:
- Gi råd om god dyrevelferd basert på gjeldende lovverk og etiske retningslinjer.
- Stille diagnoser på syk fisk i samråd med veterinærmedisinske diagnosetjenester.
- Gi råd om og iverksette forebyggende og behandlende tiltak i forbindelse med sykdom i fiskeoppdrett.
- Arbeide selvstendig innenfor profesjonens etiske rammer.
- Gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning, etter fagfeltets forskningsetiske normer, og formidle og drøfte resultatene fra prosjektet.
Generell kompetanse - kandidaten:
- Har bred forståelse for fiskehelse-relaterte problemstillinger og kan identifisere, analysere, drøfte og bidra til å løse komplekse problemstillinger innenfor ulike akvamedisinske arbeidsfelt.
- Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder relevant for fiskehelse og sykdomsbekjempelse og anvende disse til å formulere faglige resonnementer.
- Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen fiskehelse til å bidra til nytenking og innovasjonsprosesser i havbruksnæringen.
- Kan ta del i samfunnsdebatten om temaer knyttet til havbruk og fiskevelferd og bidra til ei bærekraftig oppdrettsnæring.
Jobbmuligheter
Fullført mastergrad i Akvamedisin gir grunnlag for å søke Mattilsynet om autorisasjon som fiskehelsebiolog. Autorisasjon som fiskehelsebiolog gir lisens til forskriving av resepter til akvatiske dyr unntatt sjøpattedyr. Autoriserte fiskehelsebiologer har samme rettigheter og plikter som veterinærer når det gjelder diagnostisering, behandling og forvaltning av sykdommer i havbruksnæringen.
Fiskehelsebiologer er etterspurt til ulike jobber i fiskehelsetjenester og i Mattilsynet. Videre jobber fiskehelsebiologer som fagpersoner eller ledere i akvakultur-bedrifter, vaksineselskaper, firmaer som tilbyr diagnostikk av fiskesykdommer, fôrfirmaer, konsulentfirma og offentlige virksomheter, inkludert forsknings- og utdanningsinstitusjoner.
Studentene oppfordres under studiet til å søke sommerjobb eller annen tilknytting til havbruksnæringen - som gir relevant praksis for senere yrkesutøvelse som fiskehelsebiolog.
Gradsnavn
Master i fiskehelse.Videre studier
En mastergrad i akvamedisin, med gjennomsnittskarakter på minimum B (3,5), gir grunnlag for å søke opptak til doktorgradsstudier ved norske universiteter og høgskoler.
Relaterte yrker
Studieplan
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisningsspråket for emnene som inngår i programmet er i hovedsak norsk, noe undervisning vil bli gitt på engelsk. Faglitteratur som benyttes vil være på norsk og/eller engelsk.
Undervisning og eksamen
De ulike emnene som inngår i studieprogrammet har forskjellige undervisningsformer; bl.a. forelesninger, seminarer/kollokvier og obligatoriske laboratoriekurs, tokt og feltkurs.
Foruten den organiserte undervisningen er det svært viktig at studentene gjennom egeninnsats leser og diskuterer pensumlitteratur, løser øvingsoppgaver, diskuterer problemstillinger og oppsøker databaser/bibliotek for å innhente empirisk kunnskap. Vi oppfordrer til bruk av studentdrevne kollokviegrupper der studentene tar initiativ selv og jobber sammen i grupper. Studiet avsluttes med at studentene gjør et selvstendig forskningsarbeid (under veiledning) som skrives til en mastergradsoppgave.
I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakter skalaen fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Hvilket karaktersystem og undervisnings-, lærings- og vurderingsformer finnes i emnebeskrivelsen på nett for hvert enkelt emne.
Praksis
I sluttfasen av studiet (8. semester) vil studentene gjennomføre praksisemnet BIO-3630 Helsekontroll og klinikk i havbruk. Emnet gir studentene en innføring i utøvelse av praktisk fiskehelsearbeid ute på oppdrettsanlegg. Studentene trenes i veterinærmedisinske rutiner og i oppgaver de vil møte i operativ fiskehelsetjeneste.
For studentene på akvamedisin-programmet vil det være muligheter for utenlandsopphold i tredje semester. Studenter som skal på utenlandsopphold må imidlertid ha gjennomført og bestått eksamener i emner tilsvarende minimum 60 studiepoeng før utveksling. Et utenlandsopphold skal først og fremst gi et faglig utbytte, men vil også gi verdifull tilleggskompetanse i form av språklige og kulturelle opplevelser. Mer informasjon om utveksling ved UiT finner du her.
Ta kontakt med studieveileder på programmet i god tid før du søker om utveksling. Utveksling krever endel egeninnsats og planlegging fra studenten før alle formaliteter er på plass.
Studiesteder du kan utveksle til
Les mer om studiene vi tilbyr i vår digitale brosjyre.
Les mer om studiene vi tilbyr i vår digitale brosjyre.
