Livsstil forklarer kreftforskjeller
Tall fra Kreftregisteret og dødsårssaksregisteret fra Statistisk sentralbyrå viser at det er dramatiske forskjeller på forekomst og dødelighet av kreft i norske fylker. Kreftforsker Eiliv Lund mener livsstil er forklaringen.
 |
| Professor Eiliv Lund ved Helsesfak har en forklaring på hvorfor folk i f.eks. Finnmark har færre krefttillfeller enn befokningen ellers i landet. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
Det viser seg for eksempel at i Vestfold er det hvert år 24 prosent flere krefttilfeller per innbygger enn i Finnmark, og at i 2008 døde det 43 prosent flere av kreft per innbygger i Vestfold enn i Akershus. Tallene er hentet fra Kreftregisteret, Cancer in Norway 2008.
Professor i samfunnsmedisin ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, Eiliv Lund, forteller til VG at han tror det først og fremst er ulik livsstil som gir de store fylkesvise forskjellene i kreftforekomst og kreftdødelighet.
– Genetikk og behandlingstilbud spiller en mindre rolle, sier Lund som viser til blant annet til historiske ulikheter i livsførsel rundt om i Norge.
Mange årsaker
 |
| Eiliv Lund viser til at Finnmark eksempelvis har hatt lavere forekomst av brystkreft enn Oslo fordi kvinner historisksett har fått barn tidligere i nord. Foto: Torgunn Wærås |
– Røyk- og alkoholvaner, kroppsvekt og kosthold - alt teller med i den totale summen. Man må huske at kreft er mange forskjellige sykdommer, med mange forskjellige årsaker, sier han til VG.
Lund viser til at Finnmark eksempelvis har hatt lavere forekomst av brystkreft enn Oslo fordi kvinner historisk sett har fått barn tidligere i nord. Kreft i tykktarmen har også vært mindre fremtredende her, blant annet på grunn av kosthold og fysisk aktivitet.
– Fordi livsstilen spiller en stor rolle, vil også det forebyggende arbeidet ha langt større effekt enn sentralisering av all kreftbehandling, mener Tromsø-professoren.
Avansert
– Imidlertid er det noen kreftformer der behandlingen er så avansert at det bør sentraliseres. Brystkreft er et eksempel på dette, og de siste årene er det også langt færre sykehus som gir slik behandling. Det er en direkte effekt av mammografiscreeningen.
Lund sier at det ikke bare er mellom fylkene at det er forskjeller som kan være vanskelige å forklare.
– Hvis vi sammenligner oss med andre land, ser vi at vi ligger i verdenstoppen på testikkelkreft, godt over våre naboland. Det er jo vårt levesett som er årsaken til dette, men vi vet ikke konkret hva dette skyldes, sier han.
Menn rammes mest
Kreftregisterets årlige statistikkrapport Cancer in Norway 2008 viser at 26 121 krefttilfeller ble oppdaget i Norge dette året. De fleste nordmenn som får kreft er eldre enn 50 år - denne gruppen utgjør 90 prosent av de mannlige og 85 prosent av de kvinnelige pasientene. Over halvparten av tilfellene inntreffer etter fylte 70 år.
Flere menn enn kvinner får kreft. Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn, men brystkreft rammer flest kvinner.
Kreftforekomsten øker fra år til år, og viktige årsaker er bedre diagnostiske verktøy og at befolkningen blir eldre. Mens befolkningen viser økt risiko for krefthyppigheten i tarm og lunge, reduseres kreft i magesekk og livmorhals.
|
Tall for kreftrisiko |
|
Kreftregisterets tall viser kumulativ risiko, som beskriver hvor mange som vil få en bestemt krefttype før fylte 75 år, i fravær av konkurrerende, potensielt dødelige årsaker. Disse viser at én av åtte menn vil få prostatakreft, mens en av tolv kvinner vil få kreft i bryst i løpet av livet. Lungekreft og tarmkreft er sykdommene med nest og tredje størst risiko hos begge kjønn. I følge Statistisk sentralbyrå døde 10 667 nordmenn av kreft i 2007. Ifølge Kreftregisterets statistikk, er 63,5 prosent blant menn og 66,7 prosent blant kvinner fortsatt i live fem år etter at de fikk sin kreftdiagnose. |
