Humorens kraft ved kreft
Oversykepleier ved Kreftavdelingen på UNN, Bente-Liss Roaldsen, er ikke i tvil om at kreftpasienter, pårørende og ansatte styrkes ved å bruke humor. Det skal hun skrive en doktorgrad om.
Fagdirektør hos Helse Nord, Jan Norum, gleder seg over at Bente-Liss Roaldsen nå skal forske på humor. Han har jobbet i flere år som overlege på Kreftavdelingen på UNN, og har erfart at humor er viktig for både pasienter, pårørende og ansatte. Foto: Elisabeth Øvreberg.
- Det mentale er viktig når man skal styrke pasienter med alvorlig sykdom. Vi må styrke det positive i oss, sier Bente-Liss Roaldsen som skal ta doktorgraden ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø om humorens betydning hos kreftpasienter.
Hun forteller at forekomst av depresjon er to til tre ganger hyppigere hos mennesker med kreft enn hos øvrig befolkning. I dag får disse pasientene ofte medikamenter som sovemedisin for sine psykiske plager. Roaldsen mener at en ensidig medikamentell tilnærming til psykiske plager er en feil vei å gå.
- Helsevesenet tenker sykeliggjøring med en gang. Vi må ikke glemme pasientenes mentale styrke og vårt eget indre helsevesen! Bare se på idrettsfolk. De trener beinhardt for å prestere, men de hadde aldri nådd toppen dersom de ikke fokuserte på det mentale. De ansetter idrettspsykologer mens vi medisinerer. Vi har ennå mye å lære om hvordan vi bedre kan hjelpe våre pasienter. Det er viktig at vi forsker på dette og ikke bare på biomedisin, sier hun og mener det er en grunn til at humor er en medfødt egenskap hos oss mennesker. Humor er en viktig faktor for å mestre det vanskelige.
Selv har hun jobbet i helsevesenet siden 1980, de siste ti årene ved Kreftavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Hennes teori er at vi alle er bærere av motstandskraft som gir oss styrke til å møte motgang, sykdom og død.
- Man må ikke redusere mennesker til bare en diagnose, vi har en styrke i oss og den må løftes og forsterkes. Humor er noe vi alle har i ryggsekken, den er viktig for de positive tankene. Forsvinner humoren, får depresjon og sykdom råde, advarer den erfarne oversykepleieren.
- På samisk har de faktisk et ord for menneskers motstandskraft: Sævri. Det betyr trollmot, ståpåvilje, styrke og mot. På norsk har vi ikke et tilsvarende ord, men det kunne vi jammen trengt, smiler hun.
Galgenhumor
Roaldsen har selv sett hvordan kreftpasienter har brukt humor for å takle dødsbudskapet kreften har gitt dem.
- Jeg har møtt mange kreftpasienter med en fantastisk humor. Jeg husker spesielt en dame som hadde uhelbredelig kreft. Hun ble sminket av datteren, og jeg skrøt over hvor flott hun var. Da svarte hun: ”Jeg har sagt at jeg kommer til å bli det peneste liket på denne avdelinga!” Er ikke det et utrolig tilsvar? Her gir pasienten rom til å kunne snakke om de vanskelige temaene, forteller Roaldsen som har flere eksempler.
- Vi hadde en ung gutt som vi var bekymret for. Vi visste ikke helt om han hadde forstått at han ikke hadde lang tid igjen å leve. En dag jeg skulle gi ham smertestillende satt han og så på tv-serien ”Friends”. Det var siste episode for sesongen, og da kom det fra gutten: ”Flytt ræva di! Denne siste episoden skal jeg se, for jeg vet at jeg ikke kommer til å få med meg neste sesong.” Så enkelt! På en humoristisk måte klarte gutten å formidle at han både forsto og taklet situasjonen på sin måte, sier Roaldsen.
- Eller han som etter lengre tids kvalme og oppkast endelig gikk med på å spise litt, men som ga klar beskjed om at maten må være lettspydd, altså smake like godt på veien opp som ned. Sånn kan humor også være en god reduksjonsventil etter store påkjenninger, fastslår Roaldsen.
Lite forskning
Humor og helse har ikke vært mye forsket på, men i en befolkningsundersøkelse fra Nord-Trøndelag viser det seg at humor kan utsette sykdomsutvikling og redusere dødelighet hos pasienter med kronisk nyresvikt.
- Svært interessant er det at de også mener å kunne vise tilsvarende funn ved kreft, riktignok i en foreløpig upublisert studie, sier Roaldsen.
Psykiater Tore Sørlie er med i Forskningsgruppe psykiatri ved Helsefak. Han er Roaldsens hovedveileder og mener psykologiske forhold har innvirkning på helse og sannsynligvis alle sykdoms- og tilfriskningsprosesser. Eksempelvis holder optimistiske mennesker seg fysisk langt friskere fra 45 års alderen av enn pessimistiske, de friskner raskere til igjen etter sykdom og lever lengre.
- Når det gjelder Roaldsen sitt Ph.D.- prosjekt med betydningen av humor i kreftomsorgen, så mener jeg som psykiater at humoristisk sans og bruk av humor kan ha flere virkninger. Den har en frigjørende og utladende virkning ved at den fanger en i et gledesfylt øyeblikk og skaper avstand til smerte og bekymring. Humor har en kontaktskapende virkning, for en god latter kan skape nærhet og glede i et fellesskap. Humoren har også en ressursmobiliserende virkning ved at den kan bedre livskvalitet og bedre tilgangen til egne og nettverkets ressurser. Dette kan medføre styrket motstandskraft mot sykdommen, sier Sørlie som er leder av et helsepsykologisk nettverk ved UNN og Universitetet i Tromsø.
- Humor er viktig
Fagdirektør hos Helse Nord, Jan Norum, gleder seg over at Roaldsen nå skal forske på humor. Han har jobbet i flere år som overlege på Kreftavdelingen på UNN, og har erfart at humor er viktig for både pasienter, pårørende og ansatte.
- Det er et ordtak som sier at en god latter forlenger kanskje ikke livet, men det blir mer gøy å leve. Å takle kreft er ikke bare tungt for pasientene. De ansatte på kreftavdelinga blir også påvirket. Da er det viktig med humor. Vi har hatt mange pasienter som har sagt at de ikke visste at det var så mye humor på en kreftavdeling, forteller Norum.
Bente-Liss Roaldsen skal intervjue personer som har kommet seg gjennom kreften for å høre hva det var som fikk dem videre i de tunge periodene.
- I studien skal jeg søke mer kunnskap om humorens betydning for mestring, livskvalitet og helse etter kreftbehandling. Hensikten er å avdekke områder for forbedring av klinisk praksis. Studien vil kunne gi mer kunnskap om hvordan humor kan anvendes som en bevisst, forebyggende ferdighet og bidra til metoder for anvendelse av humor som en del av et behandlings- og rehabiliteringstilbud. En pasient sa til meg en gang: ”Når du er skikkelig sliten og bare møter et surt ansikt, så mister du helt livsmotet”. Kreftpasienter er i en sårbar situasjon og er vare for stemningen som rår. Humor er kommunikasjon. Humor er mye brukt, men lite forsket på.
