Økonomisk støtte til forskningsutstyr
Forskningsrådet øker støtten til kjøp og drift av forskningsutstyr for blant annet å gjøre norske forskningsmiljøer mer attraktive.
 |
| Norske forskningsmiljøer har i flere år klaget på manglende tilgang til nytt og avansert utstyr, så nå har Forskningsrådet åpnet lommebøkene for å hjelpe til med å finansiere forskningsutstyr. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
Nå gjelder det å søke om økonomiske midler, for et av satsningsområdene til Forskningsrådet er å gi universiteter og forskningsinstitusjoner rimeligere utstyr. Kriteriet er at utstyret er nødvendig i forbindelse med prosjekter som Forskningsrådet ellers har bevilget midler til, det melder Bladet Forskning.
Hvis en forskningsinstitusjon for eksempel kjøper et nytt mikroskop til 500 000 kroner, der et prosjekt finansiert av Forskningsrådet skal benytte 50 prosent av kapasiteten til dette mikroskopet i tre år, må institusjonen synliggjøre utgiftene til utstyret ved å sette opp et regnestykke for avskrivning, slik det er vanlig å gjøre i næringslivet. En andel av denne utgiften kan inkluderes i prosjektsøknaden som sendes Forskningsrådet.
Etterlyser søkere
 |
| – For at Noreg skal kunne møte dei samfunnsutfordringane vi står overfor, er det avgjerande at vi legg til rette for nyskapande forsking av høg kvalitet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i en pressemelding.Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com. |
I følge nettsidene til Forskningsrådet er det vanlig å fordele utgiftene til slikt utstyr over fem år, og utstyret må ha en anskaffelsespris på mer enn 100 000 kroner. Bruker vi eksempelet med mikroskopet, blir utgiftene 100 000 per år. Forskningsrådet kan i praksis yte 50 000 kroner hvert av de tre årene prosjektet varer, og slik betale for «sin» bruk av utstyret.
– Dette nye prinsippet er et svar på oppfordringen vi har fått om å dekke kostnader knyttet til laboratorier og annet forskningsutstyr andelsmessig i henhold til bruk. Det er også i tråd med prinsippet vi har om i størst mulig grad å være med på å betale det forskningsprosjektene faktisk koster, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet til Bladet Forskning.
Han etterlyser flere søkere til ordningen. Dekan ved Helsefak, Arnfinn Sundsfjord, mener det er viktig at forskningsmiljøene ved fakultetet gjør seg kjent med Forskningsrådets økonomiske støtteordninger, for det er flere muligheter til å få hjelp til finansiering av utstyr.
Norge trenger utstyr
Forskningsrådet har nemlig åpnet lommeboka. Mens det vanlige har vært noen titalls millioner kroner i året øremerket til forskningsutstyr, har de i løpet av i fjor og i år utlyst til sammen 900 millioner kroner til nytt forskningsutstyr.
Frem til 2018 skal det deles ut flere milliarder kroner på det som kalles Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur – det har Kunnskapsdepartementet og Forskningsfondet bestemt og ble bekreftet av statsbudsjettet. I en pressemelding skriver Kunnskapsdepartementet at en solid og langsiktig satsing på forskningsinfrastruktur er viktig for å sikre høy kvalitet og god utnytting av ressursene i forskningen. Regjeringen foreslår derfor at det i 2011 blir bevilget 280 millioner kroner til investeringer i nasjonal og internasjonal forskningsinfrastruktur – en økning på cirka 136 millioner kroner fra 2010.
Bli attraktiv
Et viktig mål ved Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur er nemlig å gjøre norske forskningsmiljøer mer internasjonalt attraktive gjennom å utstyre dem med en tidsmessig og unik forskningsinfrastruktur. Infrastrukturen som støttes, må være av såkalt nasjonal karakter. Det betyr at det skal være av stor interesse for Norge å etablere nettopp denne infrastrukturen, og at Forskningsrådet oppfordrer til så vel arbeidsdeling som samarbeid mellom institusjonene når nytt, kostbart utstyr skal kjøpes og driftes.
