Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Hege Iren Hanssen måler pulsen når hun nærmer seg en hårete tarantella i glassbur. Hun har araknofobi, men har lært seg å kontrollere angsten ved å nærme seg edderkoppene. Her blir hun veiledet av stipendiat ved Institutt for psykologi, Hans Christian Vangberg. Med på bildet er også stipendiat Kjersti Lillevoll og professor Knut Waterloo. Foto: Gunnar Graff.

- Jeg liker dem absolutt ikke, sier Lisa Danielsen på 15 år stivt. Hun var en av de mange ungdomsskoleelevene som tok turen innom Forskningstorget på fredag.

Hvis du lurer på hvem det er hun absolutt ikke liker, så er det ikke forskerne i forskningsteltet, men to hårete beist med åtte bein. To tarantellaer var utlånt fra dyrebutikken i Tromsdalen, og de hadde ett formål – å skremme de besøkende på standen til Institutt for psykologi på Helsefak.

Skal vi tro stipendiat Hans Christian Vangberg, så er det bra å la seg skremme.

- Å møte fobien sin under rolige og sikre omgivelser er en effektiv måte å overvinne frykten, sier han.

Pulshopp

Tarantella i glassbur. Edderkopper

brukesi terapi når araknafobia skal

kureres. Foto: Gunnar Graff

Med seg på standen hadde han en pulsmåler, og de med såkalt araknofobia, edderkoppskrekk, lot seg lokke til å se monstrene i hvitøye.

Som sagt så var Lisa en av de modige. Med en puls på 96 nærmet hun seg sakte men sikkert glassburet til sin hårete uvenn, og da hun kom så nære at hun virkelig fikk se skapningen, steg pulsen brått og nådde 138.

Vangberg, som ledet tenåringen, skrøt og fortalte at hun var flink som turte, og at hvis hun fortsetter å møte frykten, så vil den helt sikkert bli mildere.

Flest jenter

På standen til IPS var det flest jenter som lot seg lokke av tarantellaene, og Vangberg mener det ikke skyldes at jenter nødvendigvis er reddere for småkryp enn guttene, men at jenter tør å vise at de er redde.

- Det er nok mange gutter som synes tarantellaene er ekle, men de har kanskje vanskeligere for å innrømme det, smiler han.

Ei som også prøvde seg var NRK-journalist Hege Iren Hanssen.

- Jeg er redd for edderkopper, det verste er å få dem på kroppen. Jeg har lært meg å nærme meg dem, så pulsen gikk ikke så veldig opp, smiler hun stolt.

Virtuell verden

Lisa Danielsen får et gigantisk pulshopp når hun

nærmer seg tarantellaen. Hans Christian Vangberg

oppmuntrer henne til å møte fobien.

Foto: Gunnar Graff

Det som derimot lokket guttene var noen kamerabriller som lagde en virtuell verden. Inne i brillene kan man møte sin egen angst, alt fra åpne plasser, sosialangst, høyder etc..

- Inne i brillene ser man en simulert virkelighet. Her ser man for eksempel en krigssone, og hvis man har psykiske problemer etter en krigsopplevelse, kan dette være en god terapi, forteller stipendiat Ove Lindtvedt.

Mange kom for å prøve brillene, og dette er mildt sagt vitenskapens moderne verktøy. Brillene er utstyrt med sensorer, så hvis du snur på hodet endrer bildet seg - akkurat som i den virkelige verden.

- Har man for eksempel sosialangst, kan man simulere et kjøpesenter. Du blir da ”plassert” midt i en menneskemengde som ser på deg – noe som er skremmende for dem med denne angsten, forklarer Vangberg og legger til at slike virtuelle briller er en voksende terapimetode.

- Den lar folk møte sin angst under kontrollerte former, noe som er veldig bra, avslutter han.

Ingen puls

Det som derimot var uten puls, men som resulterte i høys puls hos noen, var hjertene som var utstilt på standen til Anatomisk avdeling. Her kunne ungdom får studere menneskehjerter, til og med få holde et hjerte i hånden.

Mens Martine Allertsen (15) syntes hjertene var direkte vemmelige, ble Kristoffer Hansen (15) betatt.

- Det er første gang jeg ser et ordentlig hjerte, jeg trodde det hadde hjerteform, smiler han hjertelig.

- Jeg vurderer faktisk å gå videre innen helsefag, opplyser han.

Avdelingsingeniør ved Anatomisk avdeling, Berit Bendiksen, forteller at det var mange ungdom som hadde vist interesse for hennes stand på Forskningstorget.

- Jeg har fått enorme tilbakemeldinger, og jeg synes mange ungdom er uredd. De tar på hjertet, spør og er nysgjerrige, sier hun optimistisk.